verdens kjipeste følelse

...er den følelsen jeg sitter med akkurat nå etter å ha levert blankt på eksamen i samfunnsfag i dag. Det føles så urettferdig at det kan faktisk ikke beskrives. Lesere av bloggen har i allefall fått det med seg, og jeg tror forøvrig de jeg har hatt kontakt med den siste måneden også har fått det med seg, hvor frustrert og stresset jeg har vært foran eksamen i år. Det har vært så uendelig stort pensum og jeg har i tillegg måttet "ofre" 2 uker med samfunnsfagslesing for matteregning, for å klare å stå på den. Og kjære alle høyere krefter hvis det finnes justis, balanse og godhet i verden så har jeg i det minste stått på matteeksamen. Ergo har det blitt denne uka med meg og 2500 sider. Det skal nevnes at av ca 30 studenter som møtte til eksamen i dag så var det 12 som leverte blankt. Og det har ingenting med intelligens eller mangelfull lesing. Faktisk tror jeg ingen av oss har vært så godt forberedt foran en eksamen som foran denne. Da jeg fikk utlevert oppgaven steg kroppstempraturen til feber, men så tenkte jeg helvette heller jeg klarer å stå, men så tenkte jeg at hvis jeg står og får en E så må jeg vente et helt år med å ta den opp igjen. Og akkurat nå sitter jeg og kjenner på den bitre følelsen over ikke å ha fått vist kunnskapen jeg føler jeg sitter med, vi kunne fått mye rart på den eksamen, men den vitenskapelige revolusjons betyding for sosiale, økonomiske, geografiske og filsofiske forhold i den moderne tid - neppe. Samtidig er jeg ganske kvalm fordi jeg gav opp. Vil ikke si det likner meg. Kanskje burde jeg ikke levert blankt. I og med at det vil bety en stor arbeidsmengde på meg nå i vårsemesteret. Jeg vet ikke. Akkurat nå er jeg bare veldig trist og veldig skuffet, og føler meg veldig motarbeidet av noen krefter jeg ikke helt vet hvordan jeg skal slå tilbake mot....