Dagen i dag startet utmerket. Var allerede forsinket til skolen, da man oppdager at bakre hjul på sykkelen ikke går rundt. Snodig. Hm. Bremsekloss ligger innpå dekket. Antar at dette er problemet, men akspeterer problemet og tråkker på, pga av 0 forståelse av hvordan dette kan fikses (rykker og napper litt i bremseklossen, men dette er fåfengt). jada...kommer frem til skolen 10 min for seint, god og svett på ryggen. Her er undervisningen godt i gang...Så hangler man igjenom timene, hoho...lett å falle ut når man ikke har fått med starten gitt. Så ringer man Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige...bedre kjent som mormonerkirken. Exciting! vi var SÅ velkommen til å avlegge menigheten et besøk. Ble jo helt perpleks der jeg sto. Men brødre og søstre må være adskilte. Og da tenkte jeg her er det jammen et kjærlig og åpent klima...sikkert kjeeempe tolerante for avvikere. høh. Så syklet jeg til Trøndelag Teater for å bestille billetter til "Pingvinhjelpen" av Erlend Loe i morgen. Det blir gøy. Jeg gleder meg masse!! Min kjære blir også med, sammen med klassen. Jej!
Men utenfor teateret så møter jeg helt uventet kjær venninne fra folkehøgskolen. En vidunderlig overraskelse. Trodde hun hadde flyttet til Tigerstaden i vår, men nå hadde hun vist flyttet tilbake til Trondheim..."Oslo ble liksom...usj..du veit..stort"...ah..Trondheim konverterer noen og en hver til å bli en small town gærls. Men hun hadde breaking news. Skikkelig glad på dine vegne, du veit hvem du er!
Nå har jeg spist middag, gulasj-soup med pasta i og rundstykke on the side. Skal snart på jobb. 16-21:30 Travelt travelt travelt. Gleder meg til å komme hjem bare og spise yoghurt med bær i Nå kommer snart min kjæreste innom. Jippi<3
torsdag, august 31, 2006
søndag, august 27, 2006
Ting jeg aldri sa...
Noen har klekket ut en ny meme-greie og tagget meg. Konseptet er:
Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri vil si til hans/hennes ansikt til ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.
10. Du hadde rett og jeg tok feil.
9. Jeg er helt sikker på at det forholdet ditt kommer til å ryke når du våger å møte deg sjøl i døra.
8. du er en av de bitreste menneskene jeg har møtt, og det er ikke min skyld at du ikke har fått deg mann siden krigens dager.
7. Jeg snuser fortsatt.
6. Det kan ha vært jeg som spiste opp sjokoladen din.
5. Du må særiøst gjøre noe med klesstilen din.
4. Jeg savner deg
3. Du betyr mer for meg enn jeg er villig til å innrømme
2. Hvis du oppriktig mener det, så respekterer jeg det ikke, tvert om, jeg synes du er en taper.
1. Jeg synes du er lite pen.
Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri vil si til hans/hennes ansikt til ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.
10. Du hadde rett og jeg tok feil.
9. Jeg er helt sikker på at det forholdet ditt kommer til å ryke når du våger å møte deg sjøl i døra.
8. du er en av de bitreste menneskene jeg har møtt, og det er ikke min skyld at du ikke har fått deg mann siden krigens dager.
7. Jeg snuser fortsatt.
6. Det kan ha vært jeg som spiste opp sjokoladen din.
5. Du må særiøst gjøre noe med klesstilen din.
4. Jeg savner deg
3. Du betyr mer for meg enn jeg er villig til å innrømme
2. Hvis du oppriktig mener det, så respekterer jeg det ikke, tvert om, jeg synes du er en taper.
1. Jeg synes du er lite pen.
tirsdag, august 15, 2006
Lost marbles with mentale hallingkast on the rocks
kverne rundt og rundt. og så blir det suppe. Nå regner det ute også, blir nesten rørt på en helt uironisk måte.
onsdag, august 09, 2006
Min bror, optimisten
Jeg har to brødre, like som to dråper vann, som det heter. De er unnfanget på samme tidspunkt, båret frem i samme livmor, har nøyaktig samme gen materiale, har hatt samme sosiokulturelle oppvekstmiljø. De er et eksemplar av dette underfundige naturens sammentreff: eneggede tvillinger. Allikevel har mine brødre med tidens løp, blitt betraktelig ulike, og utviklet betydelig forskjellige personlighetstrekk. Den ene lett til sinns, alltid positiv, med en herlig bekymringsfritt forhold til livet i generelle trekk: Min bror, optimisten. Den andre er mørkere av natur, har større evne til å bekymre seg og later slett ikke som om livet er noen lek. Det er langt mer seriøst enn som så: Min bror, pessimisten. Kanskje litt i overkant å benevne han som pessimist, selv om han er sin brors motpol, han er vel snarere en realist, men for å understreke mitt poeng, I were saying: I dag skulle de ha teoriprøve, for senere å oppnå alle gutters våteste drøm: førarløyve. I forkant hadde optimisten knapt sett på innholdet mellom permene, mens pessimisten hadde brukt hver kveld den siste uka og lest til øynene gikk i kryss…og tatt prøven ett utall ganger på nettet. Forberedt til tennene altså. Og hva skjedde så: jo optimisten stod med sju av sju tillatte feil, mens pessimisten strøk, med tre for mange feil. Livet gir deg sjelden som fortjent, verken den ene eller den andre veien. Man kan godt påstå at den ene hadde flaks eller vise versa. Jeg mener dette bekrefter min teoretiske mistanke om at flaks ikke er noe du har eller ikke har, er født med som en guds nådegave eller at noen er belemret med uhell i ett og alt. Flaks er noe man får, kanskje som et slags ubegripelig belønningssystem for at man er så glad og klarer å holde tankegangen klinisk fri for negativitet. Jeg mener at det handler om den mentale innstillingen til livet generelt, tror man at ting går bra, så går det ikke så værst. Og slik har det seg at min bror, optimisten, alltid synes å lande på beina...
lørdag, august 05, 2006
Livet i vater...
etter en ufornøyelig dag på jobben er jeg nå endelig å finne i horisontal stilling på sofa'n. (Tenk at i dag var det en kunde som kalte meg dust) Men livet er i vater. Dessuten vil jeg erklære min kjæreste for verdens beste. Tenk at hun har faktisk plukket rips i dag, som vi skal spise med vaniljesaus ved midnatt, når hun er ferdig på jobb. You are truly amazing, hon'. Selvtilfreds lykkelig i velfungerende kjæresteforhold. Ja, jammen...
Heia heia - aille veia
I mellomtiden har jeg vært på storås festival. Det likte jeg godt. øl, pils, gode venner, god kjæreste, øl, musikk, øl, bading, sol og øl, i fleksibel rekkefølge. Jeg fikk med meg følgende konserter:
Mira Craig: bare for å sjekke om denne damen var like fantastisk heit i virkeligheten som på fjernsynet. Musikken er jo til å grine av, med unntak av hennes to hits, men rumpa...hm. Du få'kke sånne rumper i Norge. Så konklusjonen: hu er akkurat like heit i virkeligheten som på fjernsynet. Og jeg synes det er barnslig å drive å rippe opp i den stagedive-episoden. Det kan skje den heiteste.
Cardigans: Kanskje den beste konserten på storås, i hvertfall det største navnet spør du meg. Og hva heite damer angår så er jo ikke Nina Perrson tapt bak ei vogn hu hæl.
Hopalong Knut: Det er bare en ting å si: sol og jubel. Det var vel bortimot magisk når vokalisten dro i gang "sol og jubel" og i samme øyeblikk stakk sola frem fra skyene igjen...Lykke.
DumDum Boys: Det var jo dette jeg hadde gledet meg til. Så forventningene strakte seg to the moon and back...og det var bra, og jeg gråt nesten...men jeg savnet Hanne og Stjernesludd.
Hærmætti Tysland Band: Komisk. Når 4000 mennesker står samlet og kauker "øl over heile mæ...etc" så vokalisten må roe det hele ned for å forsøke å komme med noe annet fra reportoaret kan det best beskrives som komisk. Men budskapet går jo rett hjem på en trønderfestival så kan jo ikke klandre folkemengden.
John Doe: Bra. En liten høydare når Hopalong entret scenen for å stemme i på den udødelige jokke klassikeren "sitter på en bombe".
Dropking Murphys: Festivalens overraskelse. Rock/punk ispedd irsk folkemusikk med en dæsj sekkepipe. My kind of music. Storartet
Turboneger: Har noe brokete minner herfra. Ikke fordi jeg var mongodrita nei. For det var jeg faktisk aldri på festivalen. Hei Hanne...jeg klarer passe på meg sjøl. hih. Men fordi min bedre halvdel fant det for godt å tylle i seg en liter jeger og forsvinne fra jordens overflate i en tre timers tid. Sist observert i vinkel. Da blir Christine sint og litt lei, og veldig veldig redd. For de av dere som synes denne visa går i reprise, så tar dere ikke mye feil. Historien synes gjenta seg selv. Jeg hater repriser. Men tror at Turboneger var veldig bra. Det jeg fikk med meg innimellom letinga.
Om to dager drar jeg hjem til Toten. Det gleder jeg meg veldig til. Da skal det soles, bades, soles, bades og fishes og soles og bades...i den rekkefølgen. Snakka med tante i dag. Hu og bestemor hadde vært ute å gått seg en tur og da de kom hjem på gårdsplassen så stod det to muslimer i turban og vasket bilen til bestefar både inni og utapå. Hehe....skal våge bestemor ble forfjamsa. Men det er jo bestefar i et nøtteskall...sier ikke nei han. hehe...hører samtalen for meg: "ja, men Ole, skar??...du kæin da itte bære..!!"
Jeg skal på jobb i mårra klokka 9, og nå er klokka snart 3. Men jeg benytter anledningen til å oppdatere bloggen litt, mens jeg venter på kjæresten som snart kommer hjem fra byen.
Mira Craig: bare for å sjekke om denne damen var like fantastisk heit i virkeligheten som på fjernsynet. Musikken er jo til å grine av, med unntak av hennes to hits, men rumpa...hm. Du få'kke sånne rumper i Norge. Så konklusjonen: hu er akkurat like heit i virkeligheten som på fjernsynet. Og jeg synes det er barnslig å drive å rippe opp i den stagedive-episoden. Det kan skje den heiteste.
Cardigans: Kanskje den beste konserten på storås, i hvertfall det største navnet spør du meg. Og hva heite damer angår så er jo ikke Nina Perrson tapt bak ei vogn hu hæl.
Hopalong Knut: Det er bare en ting å si: sol og jubel. Det var vel bortimot magisk når vokalisten dro i gang "sol og jubel" og i samme øyeblikk stakk sola frem fra skyene igjen...Lykke.
DumDum Boys: Det var jo dette jeg hadde gledet meg til. Så forventningene strakte seg to the moon and back...og det var bra, og jeg gråt nesten...men jeg savnet Hanne og Stjernesludd.
Hærmætti Tysland Band: Komisk. Når 4000 mennesker står samlet og kauker "øl over heile mæ...etc" så vokalisten må roe det hele ned for å forsøke å komme med noe annet fra reportoaret kan det best beskrives som komisk. Men budskapet går jo rett hjem på en trønderfestival så kan jo ikke klandre folkemengden.
John Doe: Bra. En liten høydare når Hopalong entret scenen for å stemme i på den udødelige jokke klassikeren "sitter på en bombe".
Dropking Murphys: Festivalens overraskelse. Rock/punk ispedd irsk folkemusikk med en dæsj sekkepipe. My kind of music. Storartet
Turboneger: Har noe brokete minner herfra. Ikke fordi jeg var mongodrita nei. For det var jeg faktisk aldri på festivalen. Hei Hanne...jeg klarer passe på meg sjøl. hih. Men fordi min bedre halvdel fant det for godt å tylle i seg en liter jeger og forsvinne fra jordens overflate i en tre timers tid. Sist observert i vinkel. Da blir Christine sint og litt lei, og veldig veldig redd. For de av dere som synes denne visa går i reprise, så tar dere ikke mye feil. Historien synes gjenta seg selv. Jeg hater repriser. Men tror at Turboneger var veldig bra. Det jeg fikk med meg innimellom letinga.
Om to dager drar jeg hjem til Toten. Det gleder jeg meg veldig til. Da skal det soles, bades, soles, bades og fishes og soles og bades...i den rekkefølgen. Snakka med tante i dag. Hu og bestemor hadde vært ute å gått seg en tur og da de kom hjem på gårdsplassen så stod det to muslimer i turban og vasket bilen til bestefar både inni og utapå. Hehe....skal våge bestemor ble forfjamsa. Men det er jo bestefar i et nøtteskall...sier ikke nei han. hehe...hører samtalen for meg: "ja, men Ole, skar??...du kæin da itte bære..!!"
Jeg skal på jobb i mårra klokka 9, og nå er klokka snart 3. Men jeg benytter anledningen til å oppdatere bloggen litt, mens jeg venter på kjæresten som snart kommer hjem fra byen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)