Læreryrket har en merkelig dynamikk.
Når det er svart november, så ser du ikke ungene for bare trær. Rettetåka er så tjukk at du kan skjære i den med kniv. Det er foreldremailer som du kunne sverge på at du har lest før, konflikter som du helt garantert har løst før. Stemmebåndet er slitent og du har utviklet mental musearm, på grunn av alle skjemaene og resultatene du har lagt inn i gud-veit-hvor-mange-portaler. Du har belegg på tunga og en lei hoste. Du er så lei prepubertale unger, unger som ikke orker, som ikke kan, som ikke vil og som ikke tør. Oppvigleri blir møtt med Lock-out. Du blir tvilende og nærsynt. Du kaster nesten opp i fellestida. Du hånler av tilpasset opplæring og du gir faen i pedagogisk utviklingsarbeid. Du synes at utrettelig kamp aldri kaster noe av seg. Du lytter vantro til morgennyhetene om KS' suksessoppskrift. Du tenker at samfunnet er i ferd med å bli så kaldt at det eneste du kan gjøre er å slå floke, uten fyrstikker og hermetikk. Dobbelt brettet ullpledd over ryggen er det eneste som varmer.
Så kommer våren - på den samme krypende, men forutsigbare måten, som den alltid gjør. Angen av syrin gjennom åpent vindu. Soldisen gjør det så varmt at du kan steke speilegg på veggene i klasserommet. Du hufser på buksa og må løsne litt på pedagogskjerfet. Du løftes av varme, oppadgående luftstrømmer og må gløtte opp. Og da ser du; åtteogtjue fine unger. Med femogseksti ålreite opphav. Og så skjønner du plutselig at du har vært med og gjøre en forbanna forskjell - i noens liv. Og alle de rare, slitsomme, nedrige og ubrukelige tankene - som en avblomstra løvetann i fønvind. Takknemlighet og ydmykhet gir seg utslag i blanke auer. Du er adlet. Du er lærer. Og du er jævlig stolt.
fredag, mai 23, 2014
fredag, mai 16, 2014
Klem en bonde i mai - det er nedleggingsoppgjør med Listhaug
"Et parti, det er ligesom en kødkvern, det; det maler alle hoderne sammen til en grød; og derfr så blir de også grødhoder og kødhoder, alle ihob"
Henrik Ibsen, En folkefiende.
Tenk at foreldrene til landbruksminister Listhaug er småbrukere. Hvordan klarer man å lage Frp'er av det? Det må være lei stemning på søndagsmiddagene der i gården. Listhaug mener at forslaget hun har fremmet er skreddersydd bøndenes interesser og at man må få en slutt på endeløse overføringer en gang for alle. Stordrift presenteres som trylleformelen. Hentet fra et pubertetssprengt gutterom: Det er størrelsen som teller.
Her er regnestykket Listhaug har slått inn på kalkulatoren:
Overføringer til landbruket: 11 milliarder
Skjermingsstøtte*: 11 milliarder
50 000 norske bønder.
450 000 kroner i netto subsidier og skjermingsstøtte.
*skjermingsstøtte er kort sagt anslått virkning av tollvernet, beregnet ved at norske priser måles opp mot priser på verdensmarkedet. Det er med andre ord ikke snakk om overføringer.
I tråd med denne logikken kunne man også ha regnet på hvor mye Norge kunne ha spart ved å ha et gjennomsnittlig internasjonalt lønnsnivå for lærere, sykepleiere, og industriarbeidere. Alt som er norsk koster mer enn det gjør ellers i verden. Sånn er det bare.
Et annet poeng er at her har Listhaug glemt å trekke fra kostandene. Fjerner du kostandene, får du helt andre tall. På midten av 1970-tallet utgjorde overføringene om lag 65% av arbeidsinntektene per årsverk, etter at kostnadene var trukket fra. I dag, med langt færre bruk enn på 70-tallet mottar gjennomsnittsbonden mer i overføringer fra staten. Organiseringen i større og færre bruk har med andre ord ikke ført til økt lønnsomhet og mindre avhengighet av overføringer for jordbruket totalt. Hvis man i tillegg til å trekke fra kostnadene, ser bort fra inntekter fra ekstrajobber og kapitalinntekter, noe man alltid ser bort fra for andre lønnsmottakere, ser bildet ganske annerledes ut. Inntektene fra produksjon og subsidier har ligget stabilt på rundt 200 000.
Jordbrukets primære oppgave er å produsere mat. Den eneste substansen vi er helt avhengige av, i tillegg til vann og oksygen. Det er ingen bransje som kan vise til en lignende produktivitetsvekst som landbruket. Stadig færre bønder produserer stadig mer mat. Siden 1999 er hvert tredje gårdsbruk i Norge lagt ned. De siste tre tiårene har i gjenomsnitt sju gårdsbruk blitt nedlagt hver eneste dag. Jeg vil påstå at ingen yrkesgruppe i Norge har vært mer innovative enn bøndene. De forsyner oss med kvalitet, - sikker mat. Likevel skrives det, med en uutholdelig letthet, fortellinger om en bondestand som synes å være ribbet for modernitetens kvaliteter. De henger igjen i fortida. De er ikke samfunnsmessig lønnsomme. De utgjør en uproduktiv gruppe, uten evne til å produsere maten vi vil ha. Med fete sugerør i statskassa bedriver de kollektiv snylting på samfunnet.
I debatten som føres reduseres landbrukspolitikk til en politikk for bøndene. Men denne politikken er av stor samfunnsmessig betydning. Det handler om noe mye mer grunnleggende enn subsidier og kulturlandskap. Den handler om hvem som skal ha makt til å bestemme hva som produseres, og ikke minst hvordan.
Blant de vi finner på toppen av Norges rikeste-lista, de tidligere arbeidsgiverne til Listhaug fra FirstHouse: norsk dagligvarebransje. På tredjeplass colonial-major Reitan, fjerdeplass Johan Johannson (Norgesgruppen: Ultra, Meny, Joker, Kiwi). To plasser under fulgte Rimi-Hagen. Så hvem i helvete er det egentlig vi subsidierer når vi ser at andelen bonden sitter igjen med er evig synkende, mens næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen sitter igjen med stadig mer? Uten overføringer fra staten ville ikke butikkjedene kunne sikres billige råvarer og forbrukerne lave matpriser. Alle kjedene konkurrerer først og fremst på pris. Det er begrenset hvor stor marginen kan være på hvert enkelt produkt, så det er helt avgjørende med høy omsetning. Dette krever strømlinjeformede produksjonslinjer som kan sikre høyt volum til lave kostnader. Hvis ikke dette er avtalt spill, så vet ikke jeg.
La oss bare innse at verken Høyre eller Frp har en landbrukspolitikk, bare en nedleggingspolitikk. Og de er dårlige til å skjule det. Til de stakkarene som stod ved stemmeurnene i høst og tenkte: shit, det blir da ikke så stor forskjell, uansett. Erna eller Jens? What's it to me?":
1. Faen ta deg.
2. Det var forskjell. Det finnes en grunnleggende verdikurs som er totalt forandret. Prisen for å få dure rundt på Segway er det barna dine som kommer til å måtte betale for.
Matjorda bygges ned, fordi kraftfor fra regnskogen er så billig. Dette fortrenger bruken av egne ressurser. Resultatet er gjengroing. Vi importerer over 50% av maten vi spiser. Vi kjøper fra land i vesten som er tungt subsidiert og industrialisert. Kylling som er stinn av soya, steroider, og vann. Importert kjøtt som er foret opp på kraftfor fra regnskogarealene i Brasil, dynket i antibiotika, slik at vi i fremtiden risikerer å dø av "ufarlige sykdommer", fordi vi er blitt immune.
Mange er opptatt av hvordan maten vi skal spise produseres og hvilke rammer den produseres under, ikke bare bønder. Bøndene trenger dere nå, når deres verste mareritt har blitt virkelighet. Frp ved roret, og vi for første gang i historien har fått vår egen nedleggingsminister. For et par år siden eksisterte det en kampanje for å få folk til å ta i bruk forbrukermakta og handle lokalt. Betale for kvaliteten på produktet man kjøper, rett og slett. Kampanjen het "Klem en bonde". Så, klem en bonde i mai. Nå trenger han eller hun det mer enn noen sinne. Jeg skal snart hjem og klemme min favorittbonde: Pappa. Han har alltid trengt en klem i jordbruksoppgjøret, så lenge jeg kan huske. Men i år trenger han det litt ekstra.
Henrik Ibsen, En folkefiende.
Tenk at foreldrene til landbruksminister Listhaug er småbrukere. Hvordan klarer man å lage Frp'er av det? Det må være lei stemning på søndagsmiddagene der i gården. Listhaug mener at forslaget hun har fremmet er skreddersydd bøndenes interesser og at man må få en slutt på endeløse overføringer en gang for alle. Stordrift presenteres som trylleformelen. Hentet fra et pubertetssprengt gutterom: Det er størrelsen som teller.
Her er regnestykket Listhaug har slått inn på kalkulatoren:
Overføringer til landbruket: 11 milliarder
Skjermingsstøtte*: 11 milliarder
50 000 norske bønder.
450 000 kroner i netto subsidier og skjermingsstøtte.
*skjermingsstøtte er kort sagt anslått virkning av tollvernet, beregnet ved at norske priser måles opp mot priser på verdensmarkedet. Det er med andre ord ikke snakk om overføringer.
I tråd med denne logikken kunne man også ha regnet på hvor mye Norge kunne ha spart ved å ha et gjennomsnittlig internasjonalt lønnsnivå for lærere, sykepleiere, og industriarbeidere. Alt som er norsk koster mer enn det gjør ellers i verden. Sånn er det bare.
Et annet poeng er at her har Listhaug glemt å trekke fra kostandene. Fjerner du kostandene, får du helt andre tall. På midten av 1970-tallet utgjorde overføringene om lag 65% av arbeidsinntektene per årsverk, etter at kostnadene var trukket fra. I dag, med langt færre bruk enn på 70-tallet mottar gjennomsnittsbonden mer i overføringer fra staten. Organiseringen i større og færre bruk har med andre ord ikke ført til økt lønnsomhet og mindre avhengighet av overføringer for jordbruket totalt. Hvis man i tillegg til å trekke fra kostnadene, ser bort fra inntekter fra ekstrajobber og kapitalinntekter, noe man alltid ser bort fra for andre lønnsmottakere, ser bildet ganske annerledes ut. Inntektene fra produksjon og subsidier har ligget stabilt på rundt 200 000.
Jordbrukets primære oppgave er å produsere mat. Den eneste substansen vi er helt avhengige av, i tillegg til vann og oksygen. Det er ingen bransje som kan vise til en lignende produktivitetsvekst som landbruket. Stadig færre bønder produserer stadig mer mat. Siden 1999 er hvert tredje gårdsbruk i Norge lagt ned. De siste tre tiårene har i gjenomsnitt sju gårdsbruk blitt nedlagt hver eneste dag. Jeg vil påstå at ingen yrkesgruppe i Norge har vært mer innovative enn bøndene. De forsyner oss med kvalitet, - sikker mat. Likevel skrives det, med en uutholdelig letthet, fortellinger om en bondestand som synes å være ribbet for modernitetens kvaliteter. De henger igjen i fortida. De er ikke samfunnsmessig lønnsomme. De utgjør en uproduktiv gruppe, uten evne til å produsere maten vi vil ha. Med fete sugerør i statskassa bedriver de kollektiv snylting på samfunnet.
I debatten som føres reduseres landbrukspolitikk til en politikk for bøndene. Men denne politikken er av stor samfunnsmessig betydning. Det handler om noe mye mer grunnleggende enn subsidier og kulturlandskap. Den handler om hvem som skal ha makt til å bestemme hva som produseres, og ikke minst hvordan.
Blant de vi finner på toppen av Norges rikeste-lista, de tidligere arbeidsgiverne til Listhaug fra FirstHouse: norsk dagligvarebransje. På tredjeplass colonial-major Reitan, fjerdeplass Johan Johannson (Norgesgruppen: Ultra, Meny, Joker, Kiwi). To plasser under fulgte Rimi-Hagen. Så hvem i helvete er det egentlig vi subsidierer når vi ser at andelen bonden sitter igjen med er evig synkende, mens næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen sitter igjen med stadig mer? Uten overføringer fra staten ville ikke butikkjedene kunne sikres billige råvarer og forbrukerne lave matpriser. Alle kjedene konkurrerer først og fremst på pris. Det er begrenset hvor stor marginen kan være på hvert enkelt produkt, så det er helt avgjørende med høy omsetning. Dette krever strømlinjeformede produksjonslinjer som kan sikre høyt volum til lave kostnader. Hvis ikke dette er avtalt spill, så vet ikke jeg.
La oss bare innse at verken Høyre eller Frp har en landbrukspolitikk, bare en nedleggingspolitikk. Og de er dårlige til å skjule det. Til de stakkarene som stod ved stemmeurnene i høst og tenkte: shit, det blir da ikke så stor forskjell, uansett. Erna eller Jens? What's it to me?":
1. Faen ta deg.
2. Det var forskjell. Det finnes en grunnleggende verdikurs som er totalt forandret. Prisen for å få dure rundt på Segway er det barna dine som kommer til å måtte betale for.
Matjorda bygges ned, fordi kraftfor fra regnskogen er så billig. Dette fortrenger bruken av egne ressurser. Resultatet er gjengroing. Vi importerer over 50% av maten vi spiser. Vi kjøper fra land i vesten som er tungt subsidiert og industrialisert. Kylling som er stinn av soya, steroider, og vann. Importert kjøtt som er foret opp på kraftfor fra regnskogarealene i Brasil, dynket i antibiotika, slik at vi i fremtiden risikerer å dø av "ufarlige sykdommer", fordi vi er blitt immune.
Mange er opptatt av hvordan maten vi skal spise produseres og hvilke rammer den produseres under, ikke bare bønder. Bøndene trenger dere nå, når deres verste mareritt har blitt virkelighet. Frp ved roret, og vi for første gang i historien har fått vår egen nedleggingsminister. For et par år siden eksisterte det en kampanje for å få folk til å ta i bruk forbrukermakta og handle lokalt. Betale for kvaliteten på produktet man kjøper, rett og slett. Kampanjen het "Klem en bonde". Så, klem en bonde i mai. Nå trenger han eller hun det mer enn noen sinne. Jeg skal snart hjem og klemme min favorittbonde: Pappa. Han har alltid trengt en klem i jordbruksoppgjøret, så lenge jeg kan huske. Men i år trenger han det litt ekstra.
lørdag, mai 03, 2014
Alle dyr er like, men noen er litt likere enn andre
Høyresiden har alltid hatt en sterk slagside mot venstresiden og sosialismen når de fnyser av likhet som ideal. Som en antikvarisk levning fra en gammel revolusjon vi for lengst har skrevet inn i historiebøkene.
I de vestlige landene har vi i flere år sett økende økonomisk ulikhet. Man kan forklare det med så mangt. Vi fødes til denne jord med litt ulik bagasje, og storken har så mange forskjellige leveringsadresser. Et endret arbeidsmarked som tvinger oss til å akseptere "den tøffere virkeligheten", fordi vi er så redde for å bli kastet av karusellen og komme i bakevja. Globaliseringen - som sparker kapital dit høna synes inntjeningen blir best. Og til slutt skolegang og utdanning som en gang for alle sementerer våre lodd i livet.
Som sosialist er det sosial rettferdighet som er likhetstankens forankring. Det skal være rettferdig. Det er ikke det at naboen tjener mer enn meg som først og fremst provoserer. Det er når Rune Bjerke oppfordrer til at arbeideren med huslån til oppover pipa må akseptere høyere renter, mens han selv han selv tar ut 6,7 milloner i lønn. Det er 485.000 kroner mer enn i 2012, altså en økning på 6,7 prosent. Til sammenligning var en gjennomsnittlig norsk årslønn i 2012 på 475.000 kroner, ifølge SSB (Aftenposten). Eller når Helge Lund bevilger seg en halv million i lønnsøkning (han syntes kanskje det ble litt trangt økonomisk i fjor med 13,8 millioner), samtidig som han kutter i alt som kuttes kan i Statoil. Telenorsjef Baksaas sparker 50 ansatte og tjener 18 millioner. Og argumentet er alltid det samme. Lønnsnivået hos norske toppledere må være konkurransedyktig med det det internasjonale markedet kan tilby. Vis meg den norske topplederen som har fått sprekere jobbtilbud i utlandet. Den skuta er ikke lekk. Vi har flere overganger av norske fotballspillere til Premier League enn vi har av toppledere til utenlandske storkonsern. Det trenger vi ikke å gjøre til et problem.
Det er nemlig forskjell på rimelig og urimelig ulikhet. Herr Lund, Bjerke og Baksaas befinner seg i en lønningens Premier League som sprenger alle grenser for rimelighet. Jeg trekker ikke deres arbeidsinnsats i tvil, og jeg er klar over at de bærer ansvaret på skuldre, som Jesus bar korset. Det må være tungt. Fryktelig tungt. Nesten så de ikke får sove om natta, antakelig.
Jeg kan leve med at hvis noen yter noe markant bedre enn andre, så skal de belønnes for det. Innenfor rimelighetens grenser. Det som verre er, er arvede privilegier. Nå står en dopet generasjon klare til å innta samfunnets høye seter. La meg forklare: Sport. Vi kan tåle at folk ender med forskjellige inntekter og privilegier, men vi kan ikke leve med at folk er privilegert på forhånd. Alle må være like i utgangspunktet, dersom ulikhet på målstreken skal aksepteres. Det er derfor doping i idretten er skandale. Forrige helg var 135 av landets rikeste unge mennesker samlet til et symposium i Larvik hos Mille Marie Treschow. - Dette er et nytt forum som er i støpeskjeen, men jeg opplever den i utgangspunktet som en litt mer ideologisk orientert fritenkende gruppe til høyre for Civita. De fremstår som godt inspirert av liberalisme og frie markedskrefter, sier Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen (VG) Disse menneskene starter så langt fremme at de alltid vil være foran de som starter uten kapital, og de vil sende førerposisjonene videre til neste generasjon. Det er et problem nasjonen bør se alvorlig på. Når den blå-brune regjeringa reduserer formueskatten og fjerner arveavgifta som er det en gavepakke til nettopp menneskene på den eksklusive gjestelista til Treschow. Det er statlig støttet bloddoping.
Og det er derfor det er rettferdig at du skal beskattes beinhardt for pengene faren din har tjent. Betydelig hardere enn for pengene du selv har arbeidet for. Brorskapet står Frimurerlosjen for. Friheten har Høyre tatt. Men likheten den skal vi sosialister fortsatt kjempe for.
I de vestlige landene har vi i flere år sett økende økonomisk ulikhet. Man kan forklare det med så mangt. Vi fødes til denne jord med litt ulik bagasje, og storken har så mange forskjellige leveringsadresser. Et endret arbeidsmarked som tvinger oss til å akseptere "den tøffere virkeligheten", fordi vi er så redde for å bli kastet av karusellen og komme i bakevja. Globaliseringen - som sparker kapital dit høna synes inntjeningen blir best. Og til slutt skolegang og utdanning som en gang for alle sementerer våre lodd i livet.
Som sosialist er det sosial rettferdighet som er likhetstankens forankring. Det skal være rettferdig. Det er ikke det at naboen tjener mer enn meg som først og fremst provoserer. Det er når Rune Bjerke oppfordrer til at arbeideren med huslån til oppover pipa må akseptere høyere renter, mens han selv han selv tar ut 6,7 milloner i lønn. Det er 485.000 kroner mer enn i 2012, altså en økning på 6,7 prosent. Til sammenligning var en gjennomsnittlig norsk årslønn i 2012 på 475.000 kroner, ifølge SSB (Aftenposten). Eller når Helge Lund bevilger seg en halv million i lønnsøkning (han syntes kanskje det ble litt trangt økonomisk i fjor med 13,8 millioner), samtidig som han kutter i alt som kuttes kan i Statoil. Telenorsjef Baksaas sparker 50 ansatte og tjener 18 millioner. Og argumentet er alltid det samme. Lønnsnivået hos norske toppledere må være konkurransedyktig med det det internasjonale markedet kan tilby. Vis meg den norske topplederen som har fått sprekere jobbtilbud i utlandet. Den skuta er ikke lekk. Vi har flere overganger av norske fotballspillere til Premier League enn vi har av toppledere til utenlandske storkonsern. Det trenger vi ikke å gjøre til et problem.
Det er nemlig forskjell på rimelig og urimelig ulikhet. Herr Lund, Bjerke og Baksaas befinner seg i en lønningens Premier League som sprenger alle grenser for rimelighet. Jeg trekker ikke deres arbeidsinnsats i tvil, og jeg er klar over at de bærer ansvaret på skuldre, som Jesus bar korset. Det må være tungt. Fryktelig tungt. Nesten så de ikke får sove om natta, antakelig.
Jeg kan leve med at hvis noen yter noe markant bedre enn andre, så skal de belønnes for det. Innenfor rimelighetens grenser. Det som verre er, er arvede privilegier. Nå står en dopet generasjon klare til å innta samfunnets høye seter. La meg forklare: Sport. Vi kan tåle at folk ender med forskjellige inntekter og privilegier, men vi kan ikke leve med at folk er privilegert på forhånd. Alle må være like i utgangspunktet, dersom ulikhet på målstreken skal aksepteres. Det er derfor doping i idretten er skandale. Forrige helg var 135 av landets rikeste unge mennesker samlet til et symposium i Larvik hos Mille Marie Treschow. - Dette er et nytt forum som er i støpeskjeen, men jeg opplever den i utgangspunktet som en litt mer ideologisk orientert fritenkende gruppe til høyre for Civita. De fremstår som godt inspirert av liberalisme og frie markedskrefter, sier Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen (VG) Disse menneskene starter så langt fremme at de alltid vil være foran de som starter uten kapital, og de vil sende førerposisjonene videre til neste generasjon. Det er et problem nasjonen bør se alvorlig på. Når den blå-brune regjeringa reduserer formueskatten og fjerner arveavgifta som er det en gavepakke til nettopp menneskene på den eksklusive gjestelista til Treschow. Det er statlig støttet bloddoping.
Og det er derfor det er rettferdig at du skal beskattes beinhardt for pengene faren din har tjent. Betydelig hardere enn for pengene du selv har arbeidet for. Brorskapet står Frimurerlosjen for. Friheten har Høyre tatt. Men likheten den skal vi sosialister fortsatt kjempe for.
Skal du blive noget, maa du lære noget
Glem Jesus! What would Håvard Tjora do? or say?
Håvard Tjora har sin egen foreldreskole i dagbladet. Trengs det? Ja, det skal gudene vite at det gjør. For ikke altfor lenge siden var jeg på et foredrag med Thomas Nordahl, en av Norges mest kontroversielle skoleforskere og pedagog. Thomas trakk frem en innskripsjon fra Danmark, hugget i stein over inngangspartiet til en av landets universiteter. Der stod det: Skal du blive noget, - maa du lære noget.
I dag er dette helt avleggs. Unger i dag skal tas ut av skolen på fredag, fordi de skal på skikurs. De skulle så gjerne ha stått på ski før sesongen starter. Da har jeg følgende beskjed til foreldre. HVIS det her er snakk om en fremtidig Marit Bjørgen, så kommer ungen UANSETT til å bli Norges flinkeste skiløper, om hun eller han får fri den fredagen eller ei. "Dana-cup for Petter?" Ja, da er det 200 andre Petter'e som også skal ha fri. "Thailand med familien i januar? Det er bare der det er pent vær på denne tiden av året. Det var akkurat da det var billig pris". "Vi må nesten dra en uke før høstferien for da er det billigere billetter til Hellas, enn i høstferien, for vi er nemlig seks mennesker i familien, fordi det er dine, mine og våre barn, og da skal vi til Kos". "Simen har blitt tatt ut til å være med på en reise til Disneyland i Paris, men han kommer tilbake og skal holde et foredrag for klassen".
Det holder ikke. Det er et stort problem at foreldre rundt om anser fritidsaktivitetene til barna som viktigere enn skolegangen deres. Hvis skikurs, Disneytur, familieferie og Dana-cup er så viktig, så kan send sønnen eller dattera dit når det er ferie, når dere andre skal på hytta.
At vi må satse mer på forskning? Og realfag? Vet dere hva det bør satses mer på? Skole. Det finnes unger der ute som ikke får lov til å gå på skole av Taliban. Folk vil drepe seg, sulte seg for å få lov til å gå på skole. Det at unger ikke får fri fra skolen i hytt og vær kan ikke få være et problem.
Men er det ikke viktig at barn er aktive? Jo, det er det. Det er vel og bra det. Men ikke gjør det til noe mer enn aktiv FRITID. Det skal foregå i fritiden. Og er den fritida for full, slik at det ikke er plass til alle aktivitetene innenfor det som er FRI-TID. Dropp det.
Vi blir ikke flinkere av at barna kommer tilbake og holder foredrag om Thailand. Dannelsesreiser er ikke viktig for barn. Det som er viktig for barn er leseferdigheter og regnekunnskap, for at vi skal bli en smart nasjon. Hvorfor er kineserne best i alt? Fordi det er ingen der ute som heter Shguan Peh Mehiu som skal på skikurs neste helg, og som får fri på fredag for å få en uke på ski i snø, før sesongen begynner.
Og så smeller det i neste omgang: Jeg synes faktisk ikke det er så veldig god oppfølging av Jenny Maria her. At hun ligger på nivå 2 og ikke 3 i lesing - det er jeg skuffet over. Ja, hva tror du da? Skikurs hver fjerde uke og tre uker i Thailand. I say no more.
Håvard Tjora har sin egen foreldreskole i dagbladet. Trengs det? Ja, det skal gudene vite at det gjør. For ikke altfor lenge siden var jeg på et foredrag med Thomas Nordahl, en av Norges mest kontroversielle skoleforskere og pedagog. Thomas trakk frem en innskripsjon fra Danmark, hugget i stein over inngangspartiet til en av landets universiteter. Der stod det: Skal du blive noget, - maa du lære noget.
I dag er dette helt avleggs. Unger i dag skal tas ut av skolen på fredag, fordi de skal på skikurs. De skulle så gjerne ha stått på ski før sesongen starter. Da har jeg følgende beskjed til foreldre. HVIS det her er snakk om en fremtidig Marit Bjørgen, så kommer ungen UANSETT til å bli Norges flinkeste skiløper, om hun eller han får fri den fredagen eller ei. "Dana-cup for Petter?" Ja, da er det 200 andre Petter'e som også skal ha fri. "Thailand med familien i januar? Det er bare der det er pent vær på denne tiden av året. Det var akkurat da det var billig pris". "Vi må nesten dra en uke før høstferien for da er det billigere billetter til Hellas, enn i høstferien, for vi er nemlig seks mennesker i familien, fordi det er dine, mine og våre barn, og da skal vi til Kos". "Simen har blitt tatt ut til å være med på en reise til Disneyland i Paris, men han kommer tilbake og skal holde et foredrag for klassen".
Det holder ikke. Det er et stort problem at foreldre rundt om anser fritidsaktivitetene til barna som viktigere enn skolegangen deres. Hvis skikurs, Disneytur, familieferie og Dana-cup er så viktig, så kan send sønnen eller dattera dit når det er ferie, når dere andre skal på hytta.
At vi må satse mer på forskning? Og realfag? Vet dere hva det bør satses mer på? Skole. Det finnes unger der ute som ikke får lov til å gå på skole av Taliban. Folk vil drepe seg, sulte seg for å få lov til å gå på skole. Det at unger ikke får fri fra skolen i hytt og vær kan ikke få være et problem.
Men er det ikke viktig at barn er aktive? Jo, det er det. Det er vel og bra det. Men ikke gjør det til noe mer enn aktiv FRITID. Det skal foregå i fritiden. Og er den fritida for full, slik at det ikke er plass til alle aktivitetene innenfor det som er FRI-TID. Dropp det.
Vi blir ikke flinkere av at barna kommer tilbake og holder foredrag om Thailand. Dannelsesreiser er ikke viktig for barn. Det som er viktig for barn er leseferdigheter og regnekunnskap, for at vi skal bli en smart nasjon. Hvorfor er kineserne best i alt? Fordi det er ingen der ute som heter Shguan Peh Mehiu som skal på skikurs neste helg, og som får fri på fredag for å få en uke på ski i snø, før sesongen begynner.
Og så smeller det i neste omgang: Jeg synes faktisk ikke det er så veldig god oppfølging av Jenny Maria her. At hun ligger på nivå 2 og ikke 3 i lesing - det er jeg skuffet over. Ja, hva tror du da? Skikurs hver fjerde uke og tre uker i Thailand. I say no more.
Abonner på:
Innlegg (Atom)