Varmeste mai siden 1947

Etter en sprengkald vinter, med metervis med snø hoppet vi galant over våren i år, og gikk rett i høysommer. Mai har vært rekordvarm. Varm sol fra høy himmel ryddet for alle skyer. Ikke en bomullsdott har hengt igjen. Gud bedre hvor trivelig det blir i Norge når afrikanske vinder og vibber stryker over den karrige steinrøysa vår. Vi tar til å kose oss. Vi har ruget over halvlitere, og beduggede glass med hvitvin siden 10. mai. Nå har det plutselig vært personlig atmosfære mellom vilt fremmede. Bevares. Ønsker noen vår hjelp, vårt selskap, eller en nonchalant passiar er alle hjertelig velkomne. Takknemlig å starte en samtale når det er tropevarme. Det gode været har skapt forbauselse, fortvilelse og begeistring. Metrologisk Institutt har ikke sett snurten av lavtrykk på langtidsvarselet i Sør-Norge på lange tider. Bøndene har flettet inn 30 mm nedbør i aftenbønnen, men til ingen nytte. Overhengende skogbrannfare. Ei gnist fra øyekroken til en betatt beiler har vært nok til å sette fyr på tørr lyng og strå. Vi har kunnet koke egg under stråhatten. Med svetteringer og kalde omslag har vi beveget oss vektløse ut mot havet for lindrende nedkjøling. 30 grader i skyggen og 23 i vannet er ikke dagligdags kost på disse breddegrader og særlig ikke i mai. Leif Juster har sine ord i behold. Mot normalt har det vært. Arbeidsmoral forsvant med solgangsbrisen og produktiviteten har oppført seg som fiskesprett i glitrende hav. Kun etter solnedgang har det vært hensiktsmessig å gjøre et ærlig arbeidsslag. Fluktstoler og gjemmekontor. Vimsete og formålsløst i hytt og vær, har vært denne vårens irrgrønne resept mot vinterens deprimerende mumling og dype ettertenksomhet. Sol ute og åpne vinduer. Kastratsangere og redebyggere i alle trekroner. Muskatt har ligget urørlig i skyggen og myst mot vårens sanger, med urovekkende rykk i rompa. For ei tid vi har. Vår eneste bekymring som har gitt grunnlag for spaltemeter er hvor lenge det vil vare. Bruker vi opp varmen mens vi ennå er lenket til kontorpulten, ser det stygt ut for fellesferien. Gislefoss har trøstet og beroliget. I 1947 var det varmt i både juni og juli, og ekstra varmt i august.