2. eksamenssøndag i eksamenstida.

For de av mine lesere som synes bloggen handler mye om eksamen for tida, så har det den enkle grunn at livet mitt dreier seg om eksamen for tida. Etter å ha tilbrakt større brøkdeler av helga i kantina på Rotvoll og regnet matematikk er jeg nå å kategorisere som en person med små mentale forstyrrelser, som ikke bør forlates uten tilsyn. Dvs. jeg begynner å se geometriske figurer rundt meg. Jeg forsøker å regne ut hvor mange store stykker man får, når vi skal dele en pizza på tre, i stedet for å bare begynne å dele den i fire, og så hver del i to osv. I tillegg til å beregne vinklene, med toppunkt i midten av pizza'n. Jeg beregner sannsynligheter og jeg ser stigningstall.

Hva jeg har lært i dag?
1. Blaise Pascal var en dust.
2. Det var Arkimedes også.
3. Hele Ole Petter Jensen kan egentlig gå og dø.
4. Å halvere ei linje er ikke like enkelt som man skulle tro.
5. At i en trekant hvor vinklene er 30, 60 og 90 grader, vil den korteste av katetene være halvparten så lang som hypotenusen.
6. Jeg kan bare sjele med det ene øyet.

Kanskje litt for mye te og kindersjokolade nå.

Pi. I århundrer har mennesker forsøkt å regne ut de riktige desimalene av Pi Det har sysselsatt både intelligente og de som trodde de var det. Pi er jo et irrasjonelt tall, med et uendelig antall desimaler. Vi burde nøyd oss med 3,14 en stund til. Men det eksisterer mennesker. Det eksisterer menn ( det er der problemet ligger) Og noen av dem har egnet livet sitt til å forsøke å regne ut den sanne verdien av Pi med 20, 30 eller 100 desimaler. Lurer på om det hadde vært smartere å vente noen hundre år med anstrengelsene. Datamaskiner har i dag beregnet 130 millioner desimaler av Pi.
Men hvem er herre for å si når i historien man skal sette inn kruttet på hvilken oppgave?
Er et problem uløselig og uten slutt, som Pi for eksempel, er det rett og slett galskap å forsøke å løse det. Men så tenker jeg - legger jeg vekten på de rette tingene? Og jeg vil si ja. Jeg setter inn kruttet på å stå på matematikk-eksamen NÅ, fordi det er NÅ jeg må stå. Dette er siste forsøk. Men jeg ser jo at om jeg døde i morgen, ville jeg sannsynligvis (10/10=100%) ikke bruke dagen over bøkene, messende på formler, og brudne brøker...