 |
| http://www.attac.no/stott-attac/ |
Akkurat nå sitter det et knippe mennesker, - ganske få og små i seg selv, men de hevder å snakker for mange. Og det de bestemmer seg for, vil gjelde alle. Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, HongKong, Island, Israel, Japan, Lichtenstein, Mexico, New Zealand, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, og USA, og de 28 landene i EU. Og så lille Norge, som selvfølgelig er henrykt for å få være med i det gode selskap. Disse 51 kaller seg selv "The Really Good Friends of Services". Det er ikke bare navnet som stinker.
Bakgrunnen for at disse 51 har samlet seg er at den såkalte GATS-avtalen, en avtale innen Verdens handelsorganisasjon (WTO) ønsket mer privatisering og liberalisering av tjenestenæringene. Men både i 2001 og 2003 satte en samlet gjeng av u-land ned foten. Og stod på den. Og hva gjør Bøygen når man ikke kan overkomme slike brysomme utfordringer, - jo han går utenom.
Hvis vi kobler ideologien til vår blå-brune regjering sammen med dette blir det skikkelig skummelt. De leverer den politikken de har lovt. Det skal de ha. Mer konkurranseutsetting. Mer privatisering. Kapitalismens grådige hånd kan få et godt feste rundt velferdsordningene våre, med hjelp av TISA.
Offentlige tjenester er i teorien unntatt fra TISA-avtalen, men ikke la deg lure. Kun tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså der det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester i TISA. I Norge er fengsel, politi og brannvesen under offentlig monopol. Mens sykehjem, barnehager og skole vil konkurranseutsettes under TISA-avtalen.
Agendaen er klar. Å rive ned arbeidsmiljølover, miljølovgivning og forbrukervern. Tjenester som en hver stat bør gjøre for hele befolkningen: helse, utdanning, postvesen osv. er i skuddlinjen.
Men det finnes vel en angre-knapp? Når det atter blir Rød-grønn-regjering så kan de rydde opp i rotet? Nei.
TISA skal inneholde en såkalt stillstandsklausul. En regel som sier at man ikke kan lage nye hinder for tjenester. I praksis betyr det at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen.
Med TISA vil også multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe alle bestemmelser og standarder som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler, eller krav om læringeordninger.
Hele poenget med avtalen er altså å beskytte de aller rikeste multinasjonale investorene mot demokrati. Og hvorfor sånn hast? Fordi hvis den blå-brune regjeringen greier å få gjennom denne avtalen nå, er de sikret på at ingen venstreregjering kan gjøre om på vedtaket.
Hvorfor ingen snakker om TISA? - Er ikke det åpenbart?
Spre kunnskap om TISA-avtalen til alle du kjenner.
