What's she doing here? (johnny)

Jeg er så knaskesyk for tiden. Det er to faktorer som gjør seg gjeldende for å forklare dette. For det første har det med visse månedlige sykluser å gjøre, dette er det mor natur som styrer og jeg er dermed fullstendig underlagt mine hormonelle berg-og-dalbaner som styrer behovet for mono og dia-sakarider. Det andre er at lesing av pensum er så ustyrtelig ensporet, og det hjelper liksom å trøstespise. Er nær ved å begynne å gnage på pensumhefte i GLSM. Heldigvis er jo Bunnpris nærmeste nabo, anser jo butikken som personlig spiskammers. Problemet med knaskesyken er at min yang-halvdel har vært så bekymringsfult sporty for tiden, og jeg er litt motivert til å følge opp. Desverre ikke mer inspirert enn at magen hyler om noe innhold, og da ikke knekkebrød, epler eller noe annet semifornuftig. Sjo-ko-la-de...lydert i en fonem-morfemkobling - god språklig bevissthet (hei alle GLSM-sammensvorne).

Men fornuften må seire over søthungeren, og jeg har nå kravlet opp igjen fra spiskammerset, bærende på en drøy kilo vannmelon, som jeg fornøyd har sløyd og partert i håndgripelige biter. Disse tyller jeg nå i meg. Hurra.

Litt kjapt vannmeloninfo:
- Vannmelon er ganske dyrt i mai. Nå som jeg styrer egne husholdningspenger, begynner jeg å forstå konseptet "sesongfrukt".
- Jeg er fortsatt litt gretten for at ingen lurte på hva jeg gjorde i leiligheten, slik at jeg kunne svart "I carried a watermelon."
- Så mye frukt og grønt veier opp for kokesjokoladen jeg også så meg nødt til å kjøpe.

Det var en glede å overhøre følgende bruddstykke av en samtale mellom rotblauta Fosen-russegutt (En veldig brautende type, iført solbriller, noe som senere viste seg å være på grunn av gedigen blåveis som dekte store deler av venstre øye, samt neserota. Og som rett før jeg gikk av begynte å sil-blø neseblod, som han hygienisk og nonchalant tørket av på russedressen. Vel og merke på høyre bukseben, siden venstre allerede var innsausa i blod fra gårsdagens slåsskamp) som prøvde å sjekke opp uskyldig 14 år gammel jente (pur ung, urørt og jomfruelig, men reflektert og moden for alderen vil jeg påstå) på buss 4, mellom Lade og Sentrum, forrige uke:

Kompiser: Kanskje hu ha type?
Rotblauta Fosen-Russegutt: Har'u type?
Jenta: Nei (rødmer lett)
Rotblauta Fosen-Russegutt: Ha' du dame?
Jenta: Nei (rødmer litt)

At dagens ungdom finner det naturlig å stille spørsmål om sjekke-objekt har enten type eller dame finner jeg optimisme i. Verden går kanskje fremover?