Ingenting.

Midt oppi en svært betydningsfull tid for de troende har jeg lest en ungdomsroman som gir større mening enn de fleste bøker jeg har lest på veldig lenge. En sterk historie som har sprengt alle grenser for hva jeg forventer av en ungdomsbok. Jeg har ligget en time og stirret ut i luften for å bearbeide den. Å så flott den er.

Hva skjer når en 7.-klassing brått går til streik mot alt - fordi ingenting har betydning? De andre i klassen kjenner med uro at hans fatalisme treffer dem: Hva er egentlig vitsen med noe? Hvorfor gidde å gå på skole? Hvorfor le eller gråte, når du bare er et lite støvkorn i universet?

Boka beskriver noen barns makabre forsøk på å bevise for seg selv, og andre, at det finnes betydningsfulle ting i tilværelsen. Boka begynner med at Pierre Anthon slutter på skolen. Han klatrer opp i et plommetre og begynner å kaste skygger over klassekameratenes tilværelse med utspill som: Alt er likegyldig. Alt begynner bare for å slutte. I det øyeblikket dere ble født, begynte dere å dø. Og sånn er det med alt. Klassekameratene bestemmer seg for å vise han at det faktisk er noe som betyr noe her i verden. Noe som de kan framlegge som bevis for Pierre Anthon. Leken får uhyggelige konsekvenser når hver enkelt må oppgi noe kjært og legge det i "haugen av betydning" - og samtidig får makten til å bestemme hva nestemann skal ofre.

"Hva betydde våren når det snart ville bli høst på ny, og alt som spirte skulle visne? Hvordan skulle vi kunne glede oss over bjørka som spratt, stæren som vendte hjem, eller sola som stod litt høyere på himmelen for hver dag som gikk? Det ville jo snart snu og gå andre veien, til det ble mørkt og kaldt og ingen blomster, ei heller blader på trærne. Våren gjorde ikke annet enn å minne oss på at vi også snart var borte. (...) Og vi begynte å forstå hvorfor de voksne så ut som de gjorde. Og selv om vi hadde sverget på at vi aldri skulle komme til å likne dem, var det nøyaktig det som hadde skjedd. Vi hadde ikke engang fylt femten ennå. Tretten, fjorten, voksen. Død."

I det lille perspektivet har alt betydning. I det store perspektivet får nesten alt ingen betydning.

"Ingenting" av Janne Teller. Les. Og tenk.

Skoleskiturkompetanse jeg ikke visste at jeg hadde:

- Stavsøk i djup snø.
- Trinsereparasjon, uten sportsteip eller gaffa.
- Intensiv motivering av dønn umotiverte 12-åringer med bakglatte ski.
- Justering og treeing av håndreim på staver, på tid.
- Skadebegrensning av kakaolekkasje.
- Reparasjon av bindinger, både manuelle og step-in/step out.
- Aktiv balansestøtte av nybegynnere.