Pakkeprosessen...

Å ha sommerferie - å bare være til...

Og da har jeg egentlig ikke så mye mer å si enn at det offisielt er sommer, for min del, og det er fint å vite at jeg snart skal drikke pils med gode venner, og det nå er slutt på neglebiting, stive skuldre, sittesår og verkende hode (eksamensperiode har meget konkret utfall på kroppen min), og at jeg veldig snart er på vei nedover i Europa med litt lengre negler, sammen med kjæresten min og ei bok jeg kan lese helt frivillig i sekken. For jeg må ikke, hvis jeg ikke vil. Selv om jeg har den med.

WANTED - DEAD OR ALIVE

Man skulle tro at det å sovne under utdelingen av Nobels fredspris, på skuldra til Al-Gore, viss verker på den måten skulle kunne kategoriseres som irrelevante, men nei.

Berge Furre: Måtte du en gang stå til rette for å ha skrevet et historisk verk så fullstendig blottet for lineær, kronologisk oppbygning at det er en skam - og så i tillegg på nynorsk!!!? Det er bare så vidt det holder som formidlende omstendigheter at du i det minste er SV'er. Bortsett fra dèt så har jeg en hel hønsegård å plukke med deg og den fordømte boka di!!!

Og så et kollektivt HEIA til meg selv - og Susanne og Henrik og Hanna og Åshild - som har eksamen i SA1 om 19 og en halv time.

Og i dag er hodet mitt et komplett vakum. Nesten som et sort hull, kan man si. Det fungerer ihvertfall sånn at ting blir puttet inn der, type pensum, men det forsvinner bare. Hei teflon-hjerne. Det er kanskje et direkte resultat av at jeg nettopp har hatt 2 eksamener på like mange dager. I går ettermiddag hadde jeg flere timer til rådighet, som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med. Det var så lenge siden sist at jeg ble helt rådvill. Jeg hadde selvfølgelig innvilget meg selv fri i går ettermiddag. Særlig siden SA2-eksamen var overraskende lett, slash jeg hadde lest veldig mye. At jeg klarer å stå er jeg ihvertfall helt sikker på. Og det er en svært gledelig tanke. Ååå...jeg sov lenge i dag. Helt til 10:00. Og det har ikke skjedd, tror jeg, på nesten 3 uker. Stakkars kjæresten måtte på jobb til kl 07:00, så teknisk sett var jeg ved bevissthet sånn omtrent 06:45 eller noe, når hun kysset meg hadebra. Men ble dratt tilbake til en bisarr drøm om noe jeg ikke husker nå lengre. Så det jeg har gjort i dag er følgende:

• Spist frokost.
• Sjekket studentweb for å undersøke om sensuren på fagteksten i SA2 har falt - det har den ikke.
• Brettet håndklær etter alle kunstens regler.
• Begynt på en leseplan for de neste 4 dagene. Men lagt det fra meg igjen på grunn av den nye, heltidsansatte vaktmester'n i borettslaget, som simpelthen ELSKER å bruke kantklipper'n.
• Sjekket studentweb for å undersøker om sensuren på fagteksten i SA2 har falt - det hadde den fortsatt ikke.
  
• Besluttet å jogge en tur i det fine været.
  
• Jogget en fin tur i det fine været.
• Beundret endene i dammen ved Ringve

• Vært litt skuffet over at jeg ikke kunne se andungene som jeg oppdaget i går

Det jeg skal gjøre nå er å dusje og vasje håret, lage den leseplanen jeg hadde tenkt å gjøre tidligere i dag. For nå har vaktmester'n enten lunsj eller så er alle kantene heldigvis klipt.
Også skal jeg forberede middagen til min elskede kommer hjem.

Dagens latterkrampe:
http://youtube.com/watch?v=FzRH3iTQPrk

Hipp Hipp Hurraaa for 17. mai...

Kl. 11.00 var vi alle på plass til 17.mai-frokost med verdens beste jenter.

Når alle bidrar litt så blir det bra!

Ååå...Birgitte...

Enkelte strevde en del med en bunad som ikke har vært justert siden konfirmasjonen....

Liv-Jorun stemte i på piano - så da ble det "Ja, vi elsker.." og "Norge i rødt, hvitt og blått", helt ufrivillig flerstemt.

Så var det folketog...

Trondheims mustasje-menn var på plass som vanlig - et staselig innslag.

Som Ann-Helen så fint sa det: "Enten skal mannen min ha bunad eller så skal han ha kilt - så da har jeg altså valget mellom en sunnmøring og en skotte."

"Vi" var også representert i toget...

17.mais søteste...

Med et bankende hjerte for Norge..

Kremen av norske jenter...

DONE!

Jeg måtte sette pcen fra meg og reise meg fra sofaen. Umiddelbart. Jeg rakk ikke engang å tenke over det. Jeg måtte gå litt. Drikke litt vann. Trekke pusten dypt flere ganger. Og så gjorde jeg det: jeg strøk bundadsskjorten min. 29 timer og 50 minutter før ytterst nødvendig. Og etter litt damping, strykelett, stivelsesspray, våte håndklær, vrenging, snuing, litt svetteperler i panna og en jevnt over iherdig innsats så ble det ikke så aller værst.

Jeg sitter, jeg satt, jeg har suttet
på blyanten kveld etter kveld.
Jeg sliter, jeg slet, jeg har sluttet
å tro at jeg får til no' selv.

Å flagge med grunnloven...

På vei til skolen i dag syklet jeg forbi ei jente i hijab og russedrakt med et stort norsk flagg på brystet. Hun tok seg en røyk mens hun strente avgårde. Så langt den mest treffende kommentaren til årets store 17. mai debatt - om hvilket flagg det sømmer seg å flagge med på grunnlovsdagen.

Den flerkulturelle refleksen har vært å le beskjemmet av nye landsmenn i hovedstadens 17. maikomite, som roper "Horra!!", og som tar nasjonalfølelsen sin så høytidelig at de vil legge bånd på ytringsfriheten. Kort sagt: La folk vifte med det flagget de vil. Først deretter kommer formaningen: Det er grunnloven vi feirer, ikke flagget, og grunnlovens kjerne finnes i §100: Ytringsfrihet bør finne sted. Det er ikke i grunnlovens ånd å nekte noen å velge et annet flagg...men det er søtt av dere å velge det norske. Burde ikke da hardkokte EU-forkjempere få lov til å vifte med EU-flagget f.eks? Løst snakk om ytringsfriheten kan per i dag snakke en hver debatt av sporet. Jeg skal ikke melde meg på i konkurransen med å gjette hva Wergeland hadde ment, bare nøye meg med å si at offentligheten i dag er oversvømt av ytringer grunnlovsfedrene aldri hadde tolerert. Mye er veldig annerledes, men ett hvert barn vet at livet fortsatt består av mange situasjoner hvor ytringsfriheten er begrenset, og at det ikke først og fremst er den vi feirer 17. mai. Den dagen er ytringene stort sett lagt i konvensjonenes lenker.

Var Norge mektigere ville vi hatt militærparader, i stedet ble det barnetog på oss: Vi ere en nation vi med. At nasjonen har forandret seg, forandrer ikke på det. Selv om vi ikke feirer flagget, feirer de av oss som gidder det med flagget: på stangen, i knapphullet, eller på russedrakten. Hvorvidt vi gjør det, og hvordan vi gjør det er opp til den enkelte. Men selv om integrasjonskraften skulle være sterkere i russedrakten enn i flagget, toner vi ikke andre flagg, med mindre poenget er å markere at vi ikke tilhører det norske fellesskapet. Det er det visst snart bare innvandrere som forstår. De gjennomskuer retorikken om at alle flagg er like gode, alle historier like relevante, som en feiring av et hyklersk selvbilde.

Alle som har havnet på feil side av tribunen på en fotballkamp kjenner reglene. 17. mai er hjemmekamp. Hei på det riktige laget, eller ta konsekvensene. Og la det være helt klart: Ordfører Fabian Stang kommer ikke til unnsetning.

An elephant never forgets...

Jeg kommer ALDRI til å glemme at Aruba ligger i det karibiske hav. Forklaring følger i morgen, etter kl 07:45.

Effektivitet...

Hvis noen vet hvor det er å få kjøpt, gjerne hermetisk og i store kvanta, så legg igjen en beskjed etter pipetonen.

Selvdisplin fremstilles ved hjelp av denne formelen:

Hjerneføde

I natt har jeg våknet jevnlig hver hele time, gjennomsvett og panisk. Det dreide seg selvfølgelig om en litt ugunstig eksamenssituasjon, hvor jeg ikke skjønte spøtt av oppgaven. Det kan bare bety en ting: Eksamensnervene er her! (Ihvertfall i underbevisstheten) Velkommen skal dere være. Allikevel har jeg fortsatt en lyseblå tiltro til at dersom leseplaner følges så slavisk som det lar seg gjøre, og hvis jeg har sol og medvind og spiser nok babybell på, og i forkant av, eksamen, så skal dette gå veldig fint. Babybell (som i osten, med dette fascinerende røde vokstrekket utenpå - enorm underholdningsverdi) har jeg nemlig lest at skal være prestasjonsfremmende. Jeg kan personlig stå inne for at denne osten fungerer som et slags doping, da en dags ukonsentrert lesing på norskpensum i møllenbergparken, og skralle forkunnskaper i nynorsk, gav beste karakter på norskeksamen i fjor. Og da spiste jeg 6 slike oster under eksamen. Den gode leserytmen - som jeg gjerne finner ganske tidlig om morgenen, gjerne mellom 8 og 11, den ble effektivt avbrutt av en nærmere 2(!!!) timers brannøvelse på skolen. Det var fint vær - så hell i uhell kan man si. Men det gjorde sitt til at rytmen forsvant. Nå er lesingen atter en gang sponset av Friele og kjemisk fremstilt selvdisiplin.

Jeg bor i fjerde etasje, jeg har ei bra dame, jeg har aldri ligget på sykehus, jeg (eller fruen har midlertidig kausjonert) har nettopp bestilt meg tur til Santorini, og snart - snart skal jeg gå i gang og lese Synnøve Skjongs udødelige klassiker; GLSM - grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring - en gang til.

Eyes on the price!

Price: Tur for to til Hellas!

Det er en djevelens ironi at eksamenstida i vårsemesteret konsekvent faller sammen med de få dagene i året Tronheim utsettes for pent vær. Valget mellom knusktørr lesesaltilværelse og grilling i en solfylt park løses imidlertid effektivt, i det perioden udiskutabelt innleder en sesongmessig økonomisk lavkonjunktur, i det eventuelt opptjente slanter/storstipend offisielt er oppbrukt. Hurra.

En helsegevinst

Om to minutter kan jeg melde meg i administrasjonen og hente ut en splitter ny sykkelhjelm - bare fordi jeg er en FRISKUS!