well split me in two and call me Christine...

jeg er ganske sikker på at jeg er adoptert...

Kinderegg kjører scooter

Av og til går ikke ting helt som planlagt. Klokken 11 i dag skulle jeg kjøre scooter fra skolen og hjem, etter å ha levert hjemmeregning 5 (Jippikayey). Jeg skulle hjem og slappe av, tørke støv av stua og lage meg middag. Dersom disse hendelsene hadde inntruffet i tenkt rekkefølge hadde ting gått helt som planlagt. Men det skjedde altså ikke. I lyskrysset på solsiden slokner sykkelen. Hm. Snodig tenkte jeg. Bilen bak tuter ampert og jeg får ikke panikk, men ruller rolig ut til siden. Jeg er litt i tvil om hvor scootere har lov å parkere på solsiden og ikke, vil på død og liv ikke ha parkeringsbot for at bakhjul er ”helt eller delvis i gangbane”. Man har da andre ting å bruke 500 kroner på må vite. Men jeg finner ut at jeg kan stå mellom to biler, på en parkeringsplass for motoriserte kjøretøy. Det må da gjelde scootere og, selv om den ikke er så veldig motorisert. Jeg forsøker å analysere situasjonen, forsøker å starte på nytt. Men ingen reaksjon. Vell, bensintomt. Okei, vi har et problem, lar oss ikke vippe av pinnen av den grunn. Går rolig hjemover og hiver fra meg sekk og bag, foretar et dobesøk, og kommer til at nærmeste bensinstasjon ligger på andre siden av Nidelva, rett ved siden av Peppes Pizza. So far so good. Jeg gidder jo da ikke å skyve og dytte den helsikes scooter’n fra solsiden og helt dit må vite. Den fornedrelsen akter jeg ikke å påføre meg selv. Men jeg skjønner at jeg er avhengig av å få låne en bensinkanne på tidligere nevnte bensinstasjon, nærmere bestemt en Texaco-stasjon. Nå har jeg to muligheter. Jeg kan være brysk og stolt og kreve å få låne en bensinkanne, eller jeg kan hive alt jeg har av stolthet over bord og kle på meg ”jomfru i nød”-smilet. Jeg velger siste utvei. Går inn på texaco, hvor jeg finner et herlig eksemplar mann med feit gullenke rundt adamseple. Flott, tenker jeg.

-Hei (smiler bredt) Jeg må få spørre deg om en stooor tjeneste (smiler enda bredere)
- en stor tjenest ja?
- ja, jeg har nemlig lånt en scooter og nå gikk jeg nettopp bensintomt borte på solsiden, og mitt spørsmål er da om jeg kan låååne en bensinkanne av deg?
- Æ ska sche bak her æ…*kremt*
(mannen går, og jeg oppdager utgåtte tresko som fottøy på mannen. Kommer smilende tilbake med en snerten grønn kanne, relativt liten – akkurat passe stor).
-Se der ja, kan jeg låne den?
-*kremt* E det en ny scooter du kjøre, frøken?
-ja den er rimelig splitter ny
- da e det vel sepparat oljetank ja.
- ja, det er kanskje det. E det fir-takter det her?
- ja…det er det nok.
- ja…*kremt* Du veit at det e reservtank på’n?
- ehm…ja…der ser du, deeet tenkte ikke jeg på..
-nei…

Og der følte jeg at all min integritet var tapt. Og at hårfargen min var fake som en annen piratkopi. Så da tuslet jeg slukøret tilbake til vidunderet. Mens jeg gikk konkluderte jeg med at bensinlokket måtte sitte under setet. Slik at jeg kunne gå rett til verks og ikke stå der som et annet fjærkre når jeg skulle finne det. Innbitt forsøk på å bevare siste rest av ære og verdighet. Bensinlokket satt som antatt under setet (svært fornøyd med det) og jeg fylte ”Foill tank”. Og da startet mopeden easypicey. Victory! Så kjørte jeg av gårde igjen. Måtte jo levere den bensinkanna som jeg hadde sjarmert meg til, liker i hvert fall å tro at det var sjarmen som gjorde utslaget, ellers hadde jeg jo fremstilt meg som en dumrian uten hensikt. Da jeg skulle parkere utenfor Texaco, kunne jeg ikke, om det var livet selv som stod på spill, få på den fordimmte støtta. Der står det da macho harley-karer og humrer i skjegget av liten dame med lite kjøretøy. Etter tre helhjerte forsøk og ett ikke fult så helhjertet (den sykkelen er MYE tyngre, med full tank) satte jeg på reservestøtta, leverte kanna med et mutt ”takk for hjelpen” og et hjelpesløst smil. (Tørk av dere fliret, for faen.) Og jeg kunne lese i samtlige mannlige fjes at deres tanke enstemmig "kvinnfolk skulle aldri kjøre noe som det sitter en motor på”. HA HA. Jokes on me. Sånt skjer når kinderegg kjører scooter. Men det er ikke min skyld at bensinmåler’n ikke funker.

En torsdag helt på det jevne...

For en fantastisk dag. Våknet i dag morges hos kjæresten med god tid til å drikke kaffe og våkne rolig. (At jeg glemte igjen mine 3 viktigste livsnødvendigheter (kaffekoppen, snusen og mobilen) skyldes desverre bare at jeg er distre, ikke trøtt). Så tråkket jeg meg over Ladesletta, pussig med den sletta gitt: motvind uansett hvilken vei du sykler. Heseblesende ankom jeg mattetimen, men SÅ! gikk brannalarmen. Å det er så herlig hvordan alle tar slike øvelser på alvor. Samtlige tar på seg jakka, knepper alle knappene...tusler uaffektert mot utgangsdøra. Så blir vi stående utenfor å hutre i drøye en og en halv time, i herlig hutrende høstvær. At dette var midt i en mattetime var jo ikke til å gråte over. Satte general på den, som Fred sier! (tok du'an?) Etter en norsk time med HM (dette er ikke hans majestet, selv om analogien ikke er så fremmed som man kanskje skulle tro). Jeg synes det er fascinerende at en mann kan ligne så mye på en ...tja..urban ludvig som han. Eller en mutasjon mellom ludvig, kongen og ibsen vil jeg si. Spennende forening. Men han er skjønn da. I tilllegg så kom jo gladmeldingen i går da: Dreamteam er en realitet. Jeg, Anne Marte, Ina og Silje skal forene vårt uslåelige talent, utfylle, komplementere, løfte hverandre til århundrets praksisår. VI ER PÅ SAMME PRAKSISGRUPPE. Så når praksislærer'n vår spurte om vi hadde noe navn, ut over "gruppe 14" så holdt det nesten på å ramle ut av meg: "...dreamteam?". Voila. Ellers eksploderte ansiktet mitt i et breit gliiis da jeg så praksislærern vår. Hun trådte inn i fjellstøvler, fjellreven bukse og fjelljakke...brun og blid. *innvendige jubelscener* Førr ei dame. Tror dette blir fantastisk. Vi skal ha turdag hver torsdag, 17 elever...herlige, små, motiverte, nettopp lesekyndige, yndige skolebarn som ser på deg med naiv glans i blikket. Tror nesten jeg blir rørt. Jeg gleder meg sånn at det kribler innvendig. Holder på å ramle av stolen av begeistring. Bare 10 dager til. Hipp Hurra.

Jeg anslår dette til å være en skikkelig god torsdag.