Eksamens-blues

Bekymringene vokser, og like sikkert som det er desember

Nå er det eksamen – ja det demrer…

Jeg våkner om mårran og det er kaldt og svart.

Leseplanen sprakk før første uka var gått

Så hvordan andre makter presset har jeg aldri forstått

På kjøkkenet vokser oppvasken,

Og jeg skulle helst ha vokst med oppgaven

I desember er det mer av så mangt

Frustrasjonen vokser i hodet og da blir det trangt

Jeg sitter og leser og føler for å dø

Frontallappene verker og ute er det snø

Jeg har hatt det så fint og fritt – og nå skal jeg plutselig holde tritt

Men om jeg står – ohå – da skal jeg ta en dram

Jeg må gjennom dette for å komme opp og fram

Så pass deg sensor – her kommer jeg

Med blyant og penn og steg for steg

Jeg håper så innmari at jeg står

Jeg gleder meg alt til neste år.