At Mari begynte å nippe litt vin FØR monteringen ble mottatt med skepsis, men hun stod løpet ut. Støtt som fjell.
Klar for montasje, med det livsfarlige limemiddelet karamellisert sukker.
søndag, november 30, 2008
Når to pepperkakebakere baker pepperkakehus anno 2008
Å bake pepperkakehus har nok blitt vår første, og ikke minst, største tradisjon. Det gjøres hvert år. Event'n gikk av stabelen i går, hvilket betyr tjuvstart på jula. Men strengt tatt: lille 1.søndag i advent, som altså var en lørdag, den siste i november, må kunne kvalifisere som advent, som betyr ventetid, og vi venter på jula, skal jeg si deg, helt siden snøen kom. Det er på sin plass å avansere litt, år for år. Så i år ble det utbygg i front og, hold dere fast; vindusglass av knuste drops. I år har vi gått tilbake til IKEA-deig, da jeg mistenker at fjorårets obs-deig må ta skylda for at taket etterhvert hadde en mer enn sjarmerende svai i konstruksjonen. Årets hus knaker av og til faretruende, men jeg tror nok det er bare til det får satt seg.
At Mari begynte å nippe litt vin FØR monteringen ble mottatt med skepsis, men hun stod løpet ut. Støtt som fjell.
Klar for montasje, med det livsfarlige limemiddelet karamellisert sukker.
At Mari begynte å nippe litt vin FØR monteringen ble mottatt med skepsis, men hun stod løpet ut. Støtt som fjell.Klar for montasje, med det livsfarlige limemiddelet karamellisert sukker.
lørdag, november 29, 2008
Ingen trær vokser inn i himmelen...
Alt henger som kjent sammen med alt. Sa moder Gro. Matvarekrise, energikrise, miljø- og klimakrise og finanskrise. Kraftig og uavbrutt materiell vekst til spottpriser - på en bitteliten planet med 6,7 milliarder mennesker. Aksjekurser inn i himmelen - på lånte penger. VM i bruk og kast. Før eller seinere måtte det butte i mot. For å si det som det er så har jeg ikke det minste sympati for verden, for folk flest, for familien Medelson, eller Ola Nordmann, eller Herr og fru Trailertrash i USA. Vi, som setter tæring før næring. Vi som bor bra, men ønsker et finere hus, eller låner til oppgradering. Selv om vi ikke har råd - nøkternt sett. Vi som bytter bil, selv om den gamle virker fint. Vi som må ha hytte på fjellet, eller ved sjøen eller begge deler. Og lar hytta stå i fred under våre årlige sydenferier. Men vi må leve på lån, og klager fælt hvis renta går opp en kvart prosent, enda lånet er gratis, lønnsvekst og inflasjon tatt i betraktning. Vi vasker fortsatt bilene våre i drikkevann. Finanskrisa så ikke ut til å ha rammet folk på obs'n i går, da jeg lette etter handlevogn og det ikke var èn jævla ledig en... Etter mitt skjønn sitter vi alle på tiltalebenken - og mitt eneste håp er at vi alle finner oss såpass skyldige at det kommer noe godt ut av Krisa, med stor K. Det er nok til alle - men ikke til grådigheten.
Finanskrisen for dummies
Stormen i finansmarkedet har kort fortalt blitt forårsaket av den amerikanske lånepolitikken. Boliglånene har blitt kastet etter folk som strengt tatt ikke har hatt råd til herlighetene. For å finansiere lånene og for å spre risikoen solgte bankene fordringene videre i form av obligasjoner til investorer verden over. Metoden har blitt brukt i over 50 år. Det ble til slutt for mye. Amerikanerne sleit med å betale rentene og avdragene på sine huslån. Det resulterte i såkalte walkouts. For å slippe å betale mer på lånet valgte vanlige folk helt enkelt å gi husene sine tilbake til banken. Da blir det mange tomme hus og verdien på de husene som var bebodd eller beveget seg i markedet sank som en stein i vann. Når så da lånene begynte å forfalle i økende grad ble obligasjonene som var gitt med boliglån som pant - totalt verdiløse. Ingen investor ønsker å sitte på noe som er verdiløst. Siden det ikke egentlig fantes noen oversikt over hvem som eide lånene, visste ikke de store bankene hvem du skulle kreve for penger. Dermed ble det kredittkrise. Kreditt betyr at du har verdier som tilsvarer verdien av det du låner - at du er god for penga. Dette førte i sin tur til at bankene ble jævlig skeptiske til å låne ut penger overhodet - brent barn skyr ilden osv....
Nå fulgte en periode med mye hus til salgs og ingen kjøpere. Man hadde nok hus og dermed fikk den amerikanske byggeindustrien problemer. Det samme gjorde et stadig økende antall butikker som solgte "gjør-det-selv-produkter". Amerikanerne var blitt mye mindre kjøpedyktige og kjøpevillige på svinnende kort tid, noe som hemmet veksten i landet.
Som sosialist gleder det meg ærlig talt stort at kapitalismens høyborg vakler. Kapitalismen som system har vist seg å være seiglivet, men det betyr ikke at den står for harmoni og likevekt, slik enkelte økonomiske doktriner vil ha det til. Og jeg håper at det vi nå ser er avgjørende bevis for at nyliberalismens dager er talte, at dette er dens logiske sluttpunkt. Ingen trær vokser inn i himmelen. Ingen imperier har vart evig.
Kapitalismen bygger på økonomisk deregulering - man snakker gjerne om kapitalismens usynlige hånd - som fordeler pengene til den som fortjener det. Den som jobber hardt. Every man for himself. Jeg mener at grunnen til at man kan snakke om en usynlig hånd er simpelthenn fordi den ikke eksisterer. Ser man på forskjellene i verden er det faen meg ingen med rein samvittighet som kan sette = mellom kapitalisme og rettferdighet. Det er veldig enkelt hele kapitalismens fremvekst og storhetstid er bygget over to punkter:
1. global senking av lønnsnivå.
2. kontinuerlig vekst i forbruk
Det høres ut som en selvmotsigelse, men det har fungert, hvis ikke har vi ikke kunnet oppleve kapitalismens ekspansjon. Produksjonen har blitt flyttet til den tredje verden i stor skala. Dermed har lønnene både i de industrialiserte landene og den tredje verden kommet under press. Men denne prossessen har samtidig muliggjort en voldsom vekst i billige varer, som igjen har holdt forbruket oppe. Genialt enkelt - ganske enkelt genialt. Heia blårussen.
De største julepakkene under treet
Jens to the rescue. Hah. Det morsomme er at uansett hva man gjør så gjør det vondt verre. Går man inn med sterk styring vil lånefinansieringen stoppe opp, og forbruket går ned. Da øker krisa. På den andre sida, om man ikke griper inn, får man stadig nye bobler, og hele finanssystemet bryter sammen. Det er bare å innse at det kommer til å gå MYE skattepenger på å redde mislykkede kapitalister i nær fremtid.
Medisin med det samme.
Det er alltid artig med folk som sier ting du ikke venter å høre fra den slags folk. Religiøse som banner. Metal-fans som klager over høy lyd. Jan Thomas som snakker om finanspolitikk. Høyre-folk som er uhøflige mot hverandre. Og Sv-ere som ber folk shoppe så det svir. Nå er det selvsagt ingen SV-er som har sagt akkurat dette, men Kristin Halvorsen som oppfordrer folk til å fortsette å bruke penger i disse krisetider. Spørsmålet er hva slags regime som vil etterfølge krisen. Blir det en ny kapitalisme som er basert på en ny runde med klassekompromiss, som etter krigen, eller får vi et post-kapitalistisk samfunn? Jeg synes krisa er fantastisk - jeg håper det blir mye verre. Dette kan bli redningen. Jeg tror vi blir mer sympatiske - Nå har vi hatt blikket vendt mot oss sjøl i to tiår - minst. Det lurer ulver i buskene - reaksjonære og rasistiske krefter er alltid raskt frempå i slike tider. Jeg spår at ettersom folk begynner å miste jobbene sine i stort tempo vil FrP reise seg som fugl føniks igjen, på at nå kommer de og tar jobbene våre, kast de ut, hold de nede. Men siden jeg tilfeldigvis har troen på det gode i mennesket så håper jeg at mindre egoisme vil komme ut av dette. Men det blir værre - før det blir bedre.
Ha ei bekymringsløs helg.
Finanskrisen for dummies
Stormen i finansmarkedet har kort fortalt blitt forårsaket av den amerikanske lånepolitikken. Boliglånene har blitt kastet etter folk som strengt tatt ikke har hatt råd til herlighetene. For å finansiere lånene og for å spre risikoen solgte bankene fordringene videre i form av obligasjoner til investorer verden over. Metoden har blitt brukt i over 50 år. Det ble til slutt for mye. Amerikanerne sleit med å betale rentene og avdragene på sine huslån. Det resulterte i såkalte walkouts. For å slippe å betale mer på lånet valgte vanlige folk helt enkelt å gi husene sine tilbake til banken. Da blir det mange tomme hus og verdien på de husene som var bebodd eller beveget seg i markedet sank som en stein i vann. Når så da lånene begynte å forfalle i økende grad ble obligasjonene som var gitt med boliglån som pant - totalt verdiløse. Ingen investor ønsker å sitte på noe som er verdiløst. Siden det ikke egentlig fantes noen oversikt over hvem som eide lånene, visste ikke de store bankene hvem du skulle kreve for penger. Dermed ble det kredittkrise. Kreditt betyr at du har verdier som tilsvarer verdien av det du låner - at du er god for penga. Dette førte i sin tur til at bankene ble jævlig skeptiske til å låne ut penger overhodet - brent barn skyr ilden osv....
Nå fulgte en periode med mye hus til salgs og ingen kjøpere. Man hadde nok hus og dermed fikk den amerikanske byggeindustrien problemer. Det samme gjorde et stadig økende antall butikker som solgte "gjør-det-selv-produkter". Amerikanerne var blitt mye mindre kjøpedyktige og kjøpevillige på svinnende kort tid, noe som hemmet veksten i landet.
Også den produktive realøkonomien rammes når finansmarkedet kommer i en nedgående spiral. Boligmarkedet har brutt sammen, bilproduksjonen stopper opp, investeringer tørker inn. Dette gir større arbeidsløshet og mindre kjøpekraft, og for mange en dramatisk gjeldskrise i forhold til boliglån. And the rest is yet to come...
Som sosialist gleder det meg ærlig talt stort at kapitalismens høyborg vakler. Kapitalismen som system har vist seg å være seiglivet, men det betyr ikke at den står for harmoni og likevekt, slik enkelte økonomiske doktriner vil ha det til. Og jeg håper at det vi nå ser er avgjørende bevis for at nyliberalismens dager er talte, at dette er dens logiske sluttpunkt. Ingen trær vokser inn i himmelen. Ingen imperier har vart evig.
Kapitalismen bygger på økonomisk deregulering - man snakker gjerne om kapitalismens usynlige hånd - som fordeler pengene til den som fortjener det. Den som jobber hardt. Every man for himself. Jeg mener at grunnen til at man kan snakke om en usynlig hånd er simpelthenn fordi den ikke eksisterer. Ser man på forskjellene i verden er det faen meg ingen med rein samvittighet som kan sette = mellom kapitalisme og rettferdighet. Det er veldig enkelt hele kapitalismens fremvekst og storhetstid er bygget over to punkter:
1. global senking av lønnsnivå.
2. kontinuerlig vekst i forbruk
Det høres ut som en selvmotsigelse, men det har fungert, hvis ikke har vi ikke kunnet oppleve kapitalismens ekspansjon. Produksjonen har blitt flyttet til den tredje verden i stor skala. Dermed har lønnene både i de industrialiserte landene og den tredje verden kommet under press. Men denne prossessen har samtidig muliggjort en voldsom vekst i billige varer, som igjen har holdt forbruket oppe. Genialt enkelt - ganske enkelt genialt. Heia blårussen.
De største julepakkene under treet
Jens to the rescue. Hah. Det morsomme er at uansett hva man gjør så gjør det vondt verre. Går man inn med sterk styring vil lånefinansieringen stoppe opp, og forbruket går ned. Da øker krisa. På den andre sida, om man ikke griper inn, får man stadig nye bobler, og hele finanssystemet bryter sammen. Det er bare å innse at det kommer til å gå MYE skattepenger på å redde mislykkede kapitalister i nær fremtid.
Medisin med det samme.
Det er alltid artig med folk som sier ting du ikke venter å høre fra den slags folk. Religiøse som banner. Metal-fans som klager over høy lyd. Jan Thomas som snakker om finanspolitikk. Høyre-folk som er uhøflige mot hverandre. Og Sv-ere som ber folk shoppe så det svir. Nå er det selvsagt ingen SV-er som har sagt akkurat dette, men Kristin Halvorsen som oppfordrer folk til å fortsette å bruke penger i disse krisetider. Spørsmålet er hva slags regime som vil etterfølge krisen. Blir det en ny kapitalisme som er basert på en ny runde med klassekompromiss, som etter krigen, eller får vi et post-kapitalistisk samfunn? Jeg synes krisa er fantastisk - jeg håper det blir mye verre. Dette kan bli redningen. Jeg tror vi blir mer sympatiske - Nå har vi hatt blikket vendt mot oss sjøl i to tiår - minst. Det lurer ulver i buskene - reaksjonære og rasistiske krefter er alltid raskt frempå i slike tider. Jeg spår at ettersom folk begynner å miste jobbene sine i stort tempo vil FrP reise seg som fugl føniks igjen, på at nå kommer de og tar jobbene våre, kast de ut, hold de nede. Men siden jeg tilfeldigvis har troen på det gode i mennesket så håper jeg at mindre egoisme vil komme ut av dette. Men det blir værre - før det blir bedre.
Ha ei bekymringsløs helg.
fredag, november 28, 2008
Idag: Historie og mann fra virkeligheten
Kom itte hær å si at'n kænn overlæva forutta snus:
http://www.youtube.com/watch?v=nNNBUcnOSLc
http://www.youtube.com/watch?v=nNNBUcnOSLc
fredag, november 21, 2008
Opphørssalg
Nå er loven her som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester. Betyr det at det nå er restsalg, mens det ennå er lovlig? Kall det gjerne opphørssalg?! Kødda!
Orker ikke å gå inn på debatten om dette er positivt eller negativt for "verdens eldste yrke"-bransjen en gang. Jo det gjør jeg. Litt. Jeg skjønner at det er kjipt å miste jobben, eventuelt, at det blir mer utrygt å gå på jobb. Da forbudet kan innebære muligheter for at en allerede lyssky bissniss blir direkte tussmørk. Jeg mener dypest sett at det er et spørsmål om man skal akseptere eller ikke at enkelte individer skal få lov til å selge kroppen sin? Deres kropp - deres valg! Tro'kke det. Litt som med narkotika på en måte. Skal man akseptere at et segment av befolkningenen alltid vil ruse seg, og dermed føre en politikk som tillater dette på en human måte. Dvs tilby dem et godt liv med rusen? Eller skal man fordømme det og sette en moralsk standard i forhold til at dette er noe man ønsker å ta fullstendig avstand fra, og dermed vanskeliggjøre et liv med rus. Jeg er av den oppfatning at prostitusjon ikke er et valg. Det dreier seg om en tvangssituasjon. Av ulike årsaker; som seksuelle overgrep, fattigdom, rusavhengighet og belastet barndom og oppvekst. Når man har sex med noen gir man eller deler man noe av det inderligste, ømeste, mest sårbare og fineste to mennesker kan dele eller gi hverandre. Å ha sex som levebrød MÅ innebære følelsesmessige omkostninger, kan ikke skjønne annet. Den lykkelige prostitituerte er pokka nødt til å være en myte. Ved å kriminalisere sexkjøp forhindrer man kanskje at nye unge kvinner og menn stoler på halliker og horekunder for å få til salt i såret. Et forbud gjør at færre må betale prisen for prostitusjon. Tror jeg.
Orker ikke å gå inn på debatten om dette er positivt eller negativt for "verdens eldste yrke"-bransjen en gang. Jo det gjør jeg. Litt. Jeg skjønner at det er kjipt å miste jobben, eventuelt, at det blir mer utrygt å gå på jobb. Da forbudet kan innebære muligheter for at en allerede lyssky bissniss blir direkte tussmørk. Jeg mener dypest sett at det er et spørsmål om man skal akseptere eller ikke at enkelte individer skal få lov til å selge kroppen sin? Deres kropp - deres valg! Tro'kke det. Litt som med narkotika på en måte. Skal man akseptere at et segment av befolkningenen alltid vil ruse seg, og dermed føre en politikk som tillater dette på en human måte. Dvs tilby dem et godt liv med rusen? Eller skal man fordømme det og sette en moralsk standard i forhold til at dette er noe man ønsker å ta fullstendig avstand fra, og dermed vanskeliggjøre et liv med rus. Jeg er av den oppfatning at prostitusjon ikke er et valg. Det dreier seg om en tvangssituasjon. Av ulike årsaker; som seksuelle overgrep, fattigdom, rusavhengighet og belastet barndom og oppvekst. Når man har sex med noen gir man eller deler man noe av det inderligste, ømeste, mest sårbare og fineste to mennesker kan dele eller gi hverandre. Å ha sex som levebrød MÅ innebære følelsesmessige omkostninger, kan ikke skjønne annet. Den lykkelige prostitituerte er pokka nødt til å være en myte. Ved å kriminalisere sexkjøp forhindrer man kanskje at nye unge kvinner og menn stoler på halliker og horekunder for å få til salt i såret. Et forbud gjør at færre må betale prisen for prostitusjon. Tror jeg.
torsdag, november 20, 2008
Ønskjeliste
Eric Hobsbawn: Ekstremismens tidsalder (på norsk!)
Camper Imar sko - gjerne i grå. Ikke som disse; svarte.
onsdag, november 19, 2008
Galskap
Det er mye gærne folk der ute. Eller folk som er "sånn psykisk" som 7-åringen sa. I dag når jeg satt på bussen hjem satt det ei velvoksen dame foran meg. Ganske snasen frue - forseggjort i sminken. Kledd i sånn pledd som er sydd litt sammen for å ligne ei jakke. Et festlig plagg forresten. Hun satt og noterte et eller annet. Hun rabla ned, fortløpende, mens hun kikket engstelig ut av vinduet. Jeg forsøkte, litt ublu, å snikkikke over skuldra. Jeg kunne ikke med godøye en gang tyde hva det stod. Men at hun ikke hadde det så greit på innsida av knollen var ikke vanskelig å se. Det er greiere med et brekt bein, eller en funksjonshemma, eller en avsagd tommel. Det er på utsida og synlig, og det er LETT å sette seg inn i de vanskene som det medfører i hverdagen. Da er det vanskeligere med dem som ikke fikser hverdagene pga at det er for mye på innsida. Det er politisk korrekt å si at psykiske lidelser ikke er tabu. Alle veit at dette er tull. Vi er alle sammen drit redde. Fordi vi ikke forstår. Og så tror jeg vi alle opplever øyeblikk hvor vi opplever oss selv som klin-hakkende-gærne. Og da hviskes grensene mellom oss og dem ut. Er vi alle sammen litt gærne? Ala "de gærne har det godt" eller "vi har alle et frådende monster slumrende i oss". Kan kanskje alle bli schizofrene under gitte betingelser? At det er vanskelig for utenforstående å forstå betyr ikke det samme som at det er lett for de inneforståtte. Å være sjuk i hodet er helt jævlig.
"Det begynte gradvis og forsiktig, og jeg merket det nesten
ikke. Det var som en fin solskinnsdag når tåka langsomt kommer
sigende. Først som et tynt slør for sola, så stadig mer, men
sola skinner fortsatt, og det er først når den slutter å gjøre det,
når alt er blitt kaldt og fuglene er blitt stille, at du merker hva
som skjer. Men da er tåka der, og sola er borte, og landemerkene
begynner å forsvinne, og du har ikke tid nok igjen til å
finne veien hjem før tåka ligger så tett at alle veier er borte. Og
da blir du redd. For du vet ikke hva som skjedde, eller hvorfor,
eller hvor lenge det vil vare, men du skjønner at du er alene og
at du holder på å gå deg vill og du blir redd du aldri vil finne
veien hjem igjen."
Lauveng, Arnhild (2005). I morgen var jeg alltid en løve.
"Det begynte gradvis og forsiktig, og jeg merket det nesten
ikke. Det var som en fin solskinnsdag når tåka langsomt kommer
sigende. Først som et tynt slør for sola, så stadig mer, men
sola skinner fortsatt, og det er først når den slutter å gjøre det,
når alt er blitt kaldt og fuglene er blitt stille, at du merker hva
som skjer. Men da er tåka der, og sola er borte, og landemerkene
begynner å forsvinne, og du har ikke tid nok igjen til å
finne veien hjem før tåka ligger så tett at alle veier er borte. Og
da blir du redd. For du vet ikke hva som skjedde, eller hvorfor,
eller hvor lenge det vil vare, men du skjønner at du er alene og
at du holder på å gå deg vill og du blir redd du aldri vil finne
veien hjem igjen."
Lauveng, Arnhild (2005). I morgen var jeg alltid en løve.
mandag, november 17, 2008
Blodig snø
Like sikkert som den første snøen faller så møtes du av neseblødende bursdagsgutt, når du begynner på jobb om mårran. Jeg tørka og trøsta så godt jeg kunne. Jeg hadde ikke fått opp øya ennå og gutten fikk heller ikke opp øya. Han hadde selvfølgelig fått en kraftig suser rett i venstrekjaken. Litt hastig sa jeg at han fikk holde hodet bakover. Som om jeg skulle ha gått ut fra mammaskolen med de beste karakterer. At jeg hadde reagert så intuitivt var jeg svært fornøyd med. I hele dag har jeg godt med....nesa...i sky, for at jeg var så snarrådig og kjærringklok. Men så meldte tvilen segEr det egentlig bakover man skal holde hodet ved epitaxis? Og det viser seg; nei. Det skal man ikke. Man skal holde det fremover.
onsdag, november 12, 2008
Nå er det snart midten av november. Og med denne posten spår jeg bloggens undergang i det den sakte men sikkert går inn i eksamensmetamorfosen, hvor alt skriftlig enten er fagrelatert eller dårlig humor for å unnslippe norskbachelor'ns jerngrep. Gud bedre.
I dag holder Mari på med å bestille reise til Brazil. Og hun har lovt å danse samba med meg på ei strand som er 5 mil lang. Så dette har jeg trua på.
Vil gjerne sende en hilsen til min kjære venninde i Vardø. Hei Hanne! Skal du værra med til Brasil? Vi bor praktisk talt gratis og flyet er ikke så dyrt, og det hadde vært så morro??!
I dag holder Mari på med å bestille reise til Brazil. Og hun har lovt å danse samba med meg på ei strand som er 5 mil lang. Så dette har jeg trua på.
Vil gjerne sende en hilsen til min kjære venninde i Vardø. Hei Hanne! Skal du værra med til Brasil? Vi bor praktisk talt gratis og flyet er ikke så dyrt, og det hadde vært så morro??!
onsdag, november 05, 2008
Grattulatutten for meg, og litt for Barack...
I dag er det min tur til å feire at det begynner å bli lenge siden at jeg ble født. For 24 år siden tok Dr. Døssland imot meg. 5. november i 1984 kl 22:15 ble jeg et selvstendig individ, med rompa først. Snakk om å vise finger'n til verden. Jeg har levd en stund nå, men det er mye leving igjen. Jeg får si som langrennssprinter'n Eldar Rønning - "Ett år eldre - ett år bedre!" Jeg kan egentlig ikke huske at min iver og entusiasme har nådd de helt store høydene på min egen bursdag, men så fant jeg dette bildet i min fødselsdagsbok (du vet en sånn klassisk rosa, siden jeg var et jentebarn, som det står om alt det "første" jeg har gjort) som kan tyde på noe annet. Jeg var en matglad unge, så det kan være kakebordet som utløste det breie gliset, men jeg tror jeg likte å feire bursdag. Egentlig skulle jeg ønske at noen fortsatte med å fylle ut den rosa boka. Det kunne blitt flere bind. Mitt første kyss, min første møte med alkohol, med påfølgende fylleangst, min første selvangivelse, min første kjæreste, min første samboer, mitt første år som student, min første flytur, mitt første gynekologtime, etc. Ikke noe for de store forlagene kanskje, men...
Er det snart på tide å benekte all tiltale som "jente" og konsekvent gå inn for å kalle alle jevnaldrende kvinner og menn?
Bursdagsfeiringen går for seg i trivialitetenes navn. Jeg håper på pakke i posten. Også har det allerede tikket inn mange koselige gratulasjoner. Tusen takk alle i hop. Og så skal jeg og min utkårede spise ute. Så alt i alt - ikke så alt for ille.
I tillegg er det et litt historisk sus over dagen, USA har fått sin første svarte president. Og det er med den største glede at G.W.BUSHs dager nå er talte...
Er det snart på tide å benekte all tiltale som "jente" og konsekvent gå inn for å kalle alle jevnaldrende kvinner og menn?
Bursdagsfeiringen går for seg i trivialitetenes navn. Jeg håper på pakke i posten. Også har det allerede tikket inn mange koselige gratulasjoner. Tusen takk alle i hop. Og så skal jeg og min utkårede spise ute. Så alt i alt - ikke så alt for ille.
I tillegg er det et litt historisk sus over dagen, USA har fått sin første svarte president. Og det er med den største glede at G.W.BUSHs dager nå er talte...
Abonner på:
Innlegg (Atom)