Julen 07

Sitter og ser utover et julepyntet hus. Ute er det mørkt og jeg har sett Hovmesteren og Grevinnen på statskanalen. Det er jul. Sola har snudd, det går mot ljosare tider...Det er en optimisme i det, som motiverer meg inn i et nytt år, med ny kalender, nye semesterplaner og nye eventyr sammen med min kjæreste kjære. At den kristne og kommersielle jula erobret de gamle solvervsritualer, gjør blant annet at vi i vår sivilisasjon har såkalt juleferie. Det er det beste med jula. Nå trasker vi rundt i butikker, handler mer enn vi trenger, spiser og drikker mer enn vi bør, sender julekort til perifere venner og støvsuger våre kvadratmetere. Noen bruker kanskje fortsatt grønnsåpa. Det er noe rart med jula. Den var nok travel før også. Med tanke på alle de tingene som skulle gjøres, forberedes, slaktes og fås i hus, pyntes, vaskes og bades. Uten de moderne hjelpemidler som vi har i dag. Jo - travelt må det ha vært. Men på en saktere, mer langsom og nitidig måte. Antakelig. Mange mener man bør droppe julevasken, droppe all laging av hjemmelaget mat, ikke signere for egen pen på julekortene, men printe opp et opplag. Det vil ta vekk så mye stress. Det skal ta oss tilbake til julas kjerneverdier og gi oss mer tid til å være sammen med familie og venner. Jeg tror ikke det er helt sånn. Jeg tror det er slik at det fjerner noe av gleden. Det er nå en gang slik da at den største gleden får man av det man har slitt for. Å gjøre noe med hendene. I fellesskap. Det er julestemning for meg. Når hender jobber sammen. Som når broren min og jeg pynter juletre sammen. Og selv om vi ikke lengre er enige om så mye, eller har så uendelig mye til felles - så er vi helt på G med at den julepynten vi alltid har hatt, den skal alltid være der. Fornyelse - nei takk. Selv om jeg innser at de eldste juleeplene begynner å få vell mange riper i lakken og at den makaroni-engelen jeg laget i 4. klasse ikke er like vakker nå. Vi småpludrer litt om hvor det er et åpent felt, hvor den kula bør henge, og hvor vi pleier og henge den. Mimrer litt om filtnisser, nøttenisser og andre nisser som vi har lagd opp igjennom tida. Det er også veldig snodig med jula. Jula er ikke tiden for å finne opp kruttet på nytt. Kanskje den eneste tiden i året hvor det som alltid har vært får lov å være som det er. Og så er det dette med familie. Jula skal være familiens tid. Og selv jeg - med min familie, synes det er fint å være sammen med menneskene som har eierskap til min barndom akkurat i denne tiden. Men jeg har også en stadig sterkere følelse for at de menneskene som gir meg energi, som tror på meg, som inspirerer og omgir meg i hverdagen er min familie. Og jeg gleder meg til jeg skal lage nye juletradisjoner, når jeg en dag skal feire for meg selv, muligens omgitt av noen av disse englene som er mine venner og som er så umistelige og så betydningsfulle for meg. Og så håper jeg at jeg en gang får feire jul et annet sted på kloden enn i Norge, for det tror jeg skiller det viktige fra det uviktige på en tydeligere måte.

Før jeg roter meg opp i et suppete julekort, sier jeg bare en riktig gledelig og fredelig jul til alle sammen.