Rett før helga falt noe av på en tann. Jeg analyserte biten, og fikk panikk. Mye fordi jeg snart fyller 30 og overvåker egen helse som en hauk. Jeg er nemlig redd helsa kommer til å krakelere som gammel neglelakk når som helst nå. Plutselig kan hele tanngarden bare ramle rett ut.
Så jeg ringte tannlegen min. Der hadde de ingen ledig time.
Assistent: Har du vært her før?
C: Ja - hos R.
Assistent: Ok, -
(noen griper røret)
R: Christine! Hva har skjedd med tennene dine?
C: Ehm, jeg tror jeg har bitt av et skall på en tann, eller en bit av en fylling.
R: Hvor sitter den?
C: Høyre side, overkjeven.
R: Den har ikke jeg laget.
C: Nei, men...
R: Du kan komme på mandag.
I dag er det mandag og jeg hastet avgårde til tannlegekontoret til R. som ligger på Grønland. Hun er slående vakker som vanlig, ikledd hvit frakk og energiske sko. Det eneste som er hvitere enn frakken, er smilet. Hun henviser meg til stolen, mens hun finner frem speilet. Hun finner problemet, blåser på tanna, jeg ynker meg, og hun smeller på med tre nålestikk før jeg har fått sukk for meg. - Jeg gir deg mye bedøvelse i dag, så du ikke blir ubehagelig. Det gjør vondt der.
15 minutter senere har hun virvlet ut og inn av rommet minst 15 ganger, men like fullt fikset det som fikses må. Det har ikke gjort vondt ett sekund. Og selv om jeg nå er lam i halve ansiktet, selv øyelokkene kjennes numne og rare, så er jeg veldig veldig fornøyd.
Vanligvis pleier hun å kjefte eller på indignert måte påpeke at jeg må bruke tanntråd hver dag. Nå har jeg vært ganske flink de siste ukene, så hun nøyer seg med et lite entusiastisk: - Ja, det hjelper.
Jeg spør om hun ikke kan høytrykksspyle tennene mine med noe hun har, som smaker sitron, og som gjør tennene rene og hvite. Hun svarer: - Selvfølgelig! Og etter en del passiv aggressiv passiar på pakistansk mellom R og hennes vettskremte assistent, så sier R: - Du har bad luck med den sitron-greia. Den virka på lørdag. Nå virker den ikke. Du er ferdig. Kom deg videre.
Og så smiler hun slik at jeg glemmer hvor vondt det gjør å betale 700 kroner for noe jeg mener folketrygden burde dekke fordi det er en del av helsa mi. Men det er greit. Så lenge R er flink, er raus med bedøvelsen. Hardhendt nok til at jeg stoler på håndverket, ekstremt lite medfølende, bortsett fra at hun ikke sparer på bedøvelsen. Brå, frekk, og morsom. Jeg elsker tannlegen min.
