Kjøkkenvifta gjør meg glad

jeg fokuserer alltid på livsgleden i de små tingene. Mange bekker små gjør en stor Å, og så videre...Derfor ble jeg i går oppmerksom på noe jeg egentlig har visst lenge. En av de små tingene som fyller meg med en enorm tilfredshet er stillheten som brått gjør kjøkkenet, i det man skrur av kjøkkenvifta. Etter man har lagd seg middagsmat da selvsagt. Er mett og glad, og har ryddet underveis i matlagingen slik at benken er pen og ryddig, men fremdeles står maten i kasserollene på komfyren. Det vidunderlige vakumet, det fraværet av støy, som oppstår i det vifta skrus av...veldig fint.

Bildet er forøvrig tatt på Blåhammaren (1100 m.o.h) på Storlien i Svergie, på en noe forblåst dag.

er du veldig glad og vet det - ja så klapp!

Det jeg liker best med Idol er de innledende rundene hvor jeg kan le en ond latter av alle de som driter seg ut.
Kanskje ikke en særlig sjarmerende egenskap, men sånn er det.

for de av dere som tror at jeg fortsatt befinner meg i utlandet (siden jeg ikke har blogget siden vi forlot Koh Samui), at jeg ble offer for et gisseldrama uten sidestykke på vei hjem fra Bangkok til Moskva... hvor jeg ble fratatt identifikasjonspapirer, berøvet min internasjonale menneskerett til å ha et pass, transportert av russisk mafia frem og tilbake fra rotte-infiserte steder, vel så tar dere ikke mye feil!! (skal gi mer detaljerte utgreiinger om dette en gang, men det var så traumatisk at jeg må få det litt på avstand først) At jeg allikevel sitter her som et fritt menneske, med liv og helse i behold, skyldes i hvertfall ikke Aeroflot, så er det sagt. Men jeg kom hjem da...så jeg er hjemme nå...

å, hva bra at vara hjemme!