Klementiner!

Vi har snudd primstaven , og har kommet frem til at det er vinterhalvåret. Bæmsjakkabom – da er det klementiner i butikkene.

Før var jeg en sånn en som mente det var helligbrøde å spise klementiner i oktober. Nå har jeg tatt til vettet og innsett at alt jeg synes er hyggelig og som gjør meg til et bedre menneske, ikke er helligbrøde. Ingen vits å være en liten tyggegummityggende moralist på noe som ikke skader andre eller dreper deg!

Let the universe push in

Lørdag formiddag - den første på lenge, hvor jeg ikke må jobbe, har overhengende gjøremål, eller er fyllesyk. Det føles fantastisk. Jeg skulle egentlig vært ute og sett etter vinterjakke, for det har blitt betydelig friskere drag i lufta, den siste uka. Men det er ikke noe hast, jeg vet ikke om jeg orker. Jeg har lest avis, spist deilig frokost. Drukket kaffe og snublet over det ene etter det andre. Tankene er like klare som himmelen er blå.

I don't need a woman, I need a champion.

Middag i tussmørket.

Nå i høstmørket. Det blir mørkere. Jeg har nå ved to anledninger helt mat ned i mine egne tøfler. Det følger en forklaring. Det er et eller annet ved at når det blir hyggelig. Og det gjør det fordi det er litt mørkt. Sitter sånn litt i tussmørket. Og da må man spise middag ved et lavt bord. For da trekker man raskere til lenestolen, fordi det blir sånn "Å, se det har allerede mørkt". Middag ved fjernsynet og der stolen er behagelig og bordet er litt lavere. Det innebærer en viss risiko. Dette er sesongbetont. Det er helt fysisk. Når du sitter og spiser ved et lavt bord så har du altså ikke den der, så har du ikke den bordplata som dekker dine lår og knær. Og tær. Skjønner dere hvor jeg vil? Det oppstår en avstand mellom egne knær og tallerken. Den kan være litt uheldig. Da må man lene seg over. Og det er der nuddelsuppe, og kanskje pytt-i-panne, og det er veldig leit å stryke suppe fra menyen nå, bare fordi man risikerer og få det i sine egne tøfler, men når man da kombinerer denne avstanden mellom knærne og tallerkenen med høyskaftede tøfler så blir det varmt. Da fryser man ikke på tærne på en stund. Litt som å tisse i buksa egentlig. Først veldig varmt, så fryktelig kaldt. Bør man gå over til tørrfor? Knekkebrødsmuler i bh'n? Ikke å anbefale. Knebrett? For oss i stylingkomiteen som styler med telys og begynner å grine hvis noen drar med seg stolen så teppet får en krøll -vi sliter litt med det brettet. Det er litt sånn man får lov å ha i sengen når man er syk. Løfte tallerkenen opp? Den er varm.

The real trouble in your life are apt to be things that never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm some idle tuesday.