Reiselogg 3

Naa er vi paa Koh Samui. Her har vi vaert siden torsdag, og her har vi planer om aa bli ut ferien vaar. Eller vi drar opp igjen til Bangkok paa torsdag eller fredag, for aa faa de etterlengtede dagene med SHOPPING i koh san road, det er her alle gavene skal handles, saa blir stressende dager antakelig i en by som er enda mer stressa. Etter en turbulent baattur fra Koh Tao til Samui, relativt hoy sjoo vil jeg si, saerlig for en landkrabbe som meg, fodt og oppvokst paa tjukkeste innlandet. Vi ble kleine ganske saa med en gang begge to (men vi var ikke de eneste). Mari greide aa sitte i cabinen, mens jeg maatte ut paa dekk og stirret i perioder tungt ned i bolgene mens jeg bar alle tegn til aa vaere skikkelig sjooklein. Bleik, hvite knoker som klamrer seg til ripa. Men jeg spoy ikke. Ikke Mari heller, men jeg var jaevlig glad da vi naadde land. Fra havna ble vi fraktet i en minibuss til P. Saweng GuestHouse, hvor vi naa har funnet oss godt til rette og er paa hils med damene i resepsjonen. Rommet er rent, har aircon. og vi betaler 700 baht per natt, den nette sum av ca 130kroner. Og for forste gang har vi ikke tatt oss bryet med aa henge opp myggnettingen. I de paafolgende dagene (fredag, lordag, sondag) har vi egentlig bare nytt strandlivet i lange drag. Worked that tan, ya know!! Selv om jeg hadde glemt hvor mye jeg hater kombo'n varme, sand, vann og solkrem saa er det herlig aa gjore ingenting, bare avkjole seg i bolgene, og nyte nyte nyte aa vaere til. Enkel frokost, springrolls paa stranda til lunsj og fancy middag og noen ol paa kvelden. Same same every day. (same same - but different staar det paa mange t-skjorter her nede, og det er herlig naar thaiene sier det "same same", og saa smiler de, selv om de sammenlignede objektene har ingen likhet over hodet). I gaar fant jeg forresten igjen den fantastiske nuddelsuppa som jeg spiste i Cha Am. Den bestaar av kokte nudler, svinekjott, kjottboller, kaal og gulerotter, og den er bare helt utrolig god. Faas kjopt i saann trillende scooter restaurant, hvor de faktisk kjorer rundt paa et helt kjokken inkl raavarer.

Og til de av dere som trodde speedo'n var utryddet, eller i det minste truet, fordi dere stadig har kunnet observere et synkende antall paa hjemlandets badestrender. Vell, ingen grunn til aa bekymre seg, her lever det nette badeplagget i bestevelgaaende, finnes i alle farger og varianter!! Og ikke minst utgjor de et herlig skue, som ikke overlater for mye til fantasien.

Dagens Mari: (ved kikking paa badetoy) "Og ka slags storrels e det her? Storrelse maur?" Shopping i butikker med thailandske storrelser er ganske festlig. Man kan knapt dromme om aa klemme seg inn i Large.

I dag har vi igjen leid ATV (firhjuling). Jeg har totalt forelsket meg i den kjoreopplevelsen doningen kan gi meg, med 150 hestekrefter. Vi har kjort rundt oya, og jeg har provd top-tree-cabel-ride. Svevd kanskje 15 meter over bakken i en kabel, med jungel under meg og bare skyene og fuglene over. Herlig adrenalin kick. Bare synd Mari er litt redd for hoyder.

Ellers var det ganske tragi-komisk da vi stoppet for aa faa oss noen springrolls i dag. I det vi hadde parkert ATV, og mari skulle stige av, kom hun i skade for aa velte en av de mange mopedene som stod linet opp ved siden av. Det endte i et knust speil og at en liten bit av bremsehandtaket falt av. Det ble totalt oppstyr, ALLE oyene var vendt mot disse to farangene som var saa klumsete og veltet mopeden. Jenta som eide mopeden skjonte ikke saa mye engelsk, men ei anna ei var behjelpelig og anslo at reparasjoner "all togethel" ville komme paa omtrent 500baht (89 norsk ca). Dette var selvfolgelig bare tull, og de vet jo at vi har mye penger, men vi tenkte at det var best aa hoste opp gryna. For ikke aa vise alle og en hver at vi faktisk gikk med langt mer enn 500baht paa oss (naermere bestemt 5000baht), saa derfor synes vi det var bedre aa dra for aa ta ut 500 baht. Dette ble min oppgave, saa jeg trasket i vei mot naermeste 711, som laa kanskje 200 m opp i gata. Dette mente jenta var alt for langt aa gaa saa hun kom aa plukket meg opp paa den odelagte mopeden og kjorte villmann sikksakk mellom biler og lastebiler, men vi kom naa bade frem og tilbake, og jeg gikk simpelthen inn og vekslet 1000 baht i to 500. Saa betalte vi, observerte at denne over-betalingen gikk rett i matkassa, og dro fort som faen videre til et junkfood marked, og skaffet oss noe fode og en ol.

jeg maa stikke naa, mari er i dusjen, og jeg skal inn etter henne. All in all, vi har det fortsatt bra, og har parkert ATV for i kveld:)

Reiselogg 2

Ja, tiden flyr naar man er paa ferie. Det er saa utrolig mange ting aa berette om siden sist. Vi trivdes utrolig godt i Kho Takiap saa vi ble der i 4 dager, Baan (betyr hjem paa thai) Thai Resort var helt fantastisk, selv om det desverre skulle legges ned kun faa uker senere. Stedet skulle privatiseres til leiligheter som skulle selges. Vi ble spesielt venner med Noot, en liten staffmember paa stedet som ble vaar private taxisjaafor. Han guidet oss, og da vi traff han igjen paa nattmarkedet i Hua Hin, og han hjalp oss med prutingen ble vi spesielt close. Artig episode naar jeg og mari skulle forsoke oss med en litt for lav pris paa to shortser vi skulle kjope. Mannen i butikken ble kjempe sur og kastet shortsene tilbake der hvor vi fant de. Stakkars Noot, han var saa solly og sa at han i butikken var no good, stupid og i det hele tatt. De to neste kveldene ble vi sittende oppe over en Chang (pilsmerke). Skravlingen uteble vel, siden Noot ikke var sarlig stodig i engelsk, men han fikk forklart at han var 28 aar, at han hadde vart med aa legge inn elektristet paa stedet, at han eide en toyota corolla. Men vi smilte mye, og det var koselig lell. Kvelden etter var Noot's day off, men i stedet ble vi sittende over en Chang sammen med den andre gutten som jobbet i resepsjonen. Han fortalte en ganske sterk historie om sitt liv. Han var like gammel som meg. Mukk levde som flyktning fra Burma. Da han var ferdig paa high school stakk han fra hjemlandet, hvor regime hersker fortsatt. Hvis man tenker seg om horer man jo aldri om Burma i Norske medier. Og Mukk var veldig opptatt av politikk, lurte paa om vi trodde USAs hjelp kunne vaere redningen. NOe jeg personlig har liten tro paa, men dersom verdens oyne kunne snus mot landet ville det antakelig hjelpe. Vi lovet Mukk aa fortelle hans historie, og Burmas historie videre. Fra munn til munn, fra mennesker til mennesker. det er kanskje veien og gaa. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror baade jeg og mari ble berort og gjorde oss mange tanker om vaare privelegier som er fodt i Norge, og som har en framtid lys som noen. Kommer tilbake til dette senere.

Uansett, neste morgen skulle vi ta buss fra Hua Hin og ned til Champong, omlag 4 timer. Med dostopp|lunsjstopp midt ute i ingensteder. Men god mat har de overalt, saa lenge man ikke stiller seg sporsmaal om hvordan oppvasken foregaar saa er alt ok. I Champong ble vi vennlig forvist av bussen. "thlee minites, wait, taxi - yes yes!!" Jeg blir litt stressa naar folk roper til meg, men vi kom oss av, og opp paa et lasteplan, det er slik taxiene er heromkring. Og han kjorte i en rasende fart til kaia, hvor speedbaaatene skulle ligge og vente paa oss. Desverre hadde siste baat den dagen allerede gaat, sa vi maatte vaere over der en natt. Koselig sted, selv om vi var litt skuffa naar ting (igjen) ikke gikk helt etter planen. En liten bungalow ble vaart hjem den natta, med gekkoer i taket. Tidlig neste morgen ankom vi Koh Tao, fikk oss et rom via Buddha View Diving School paa J.P Resort. Oya var fullpakka av backpackere, og utover dagen stroommet det paa med flere, som ikke fikk noe rom. vi fikk ett av de siste ledige til nette 1500 baht, noe som er relativt dyrt, selv om luksus med air.con og fint bad ikke var aa forakte. Vi forbarmet oss over ei jente ved navn Veronicka fra Canada (laerer) som ikke fikk noe rom. Vi hadde nemlig tre senger paa vart rom, saa hun ble i hvertfall veldig lykkelig for det. Mike og Sascha som var hennes folgesvenner maatte noye seg med aa sove paa stranda for 30 baht inkl. dusj og utsikt over soloppgangen. Mike var ikke saerlig happy da vi motte han morgenen etter paa, helt oppspist av mygg.

Saa meldte vi oss paa dykkekurs, og Mari er naa den fodte havfrue, og stolte innehaver av dykkelappen. For mitt vedkommende fikk jeg problemer med aa utligne trykket i orene, noe som resulterte i at jeg ikke klarte aa komme ned paa 18 m dyp den siste dagen, og dermed er uten dykkelapp forelopig, til gjengjeld har jeg en liten orebetennelse som jeg har vaert hos en nurse og faat draaper for. Det gaar bedre naa, men jeg har fortsatt litt dotter og vondt i hodet. Mari har faatt litt turistmage, og i gaar maatte jeg tilbake til samme nurse for aa faa krampelindrende og noe som skulle faa mari til aa "go toilet in morning". Og det har saa langt godt greit.

I gaar gikk vi ogsaa en lang tur til Freedom Beach, noe som maa vaere et lite paradis paa jord. Naar de i tillegg har en reaggeebar der, saa maa jeg bare smile og smile og smile.

I dag har vi leid oss firhjuling. OH MAN, THAT IS FUN!!....herregud som jeg koste meg, tok en lang tur innover oyas E6 (man kan knapt kalle det en krottersti). Det var uansett en real opptur etter at jeg de siste dagene hart vaert litt down fordi jeg ikke klarte aa ta dykkelappen. Vi dro forst oppover til Sairee Village, til enden av veien (den er ikke veldig lang) og kom til et meditasjons-kom-i-kontakt-med-din-indre-gudinne type sted. Vi gikk av doningen der, og gjorde ett lett forsok paa aa utforske stien nedover aassiden, men etter at mari hadde sett turens hittil storste edderkopp, snudde vi paa haelen og kom oss lynkjapt tilbake til kjoretoyet vaart. Hvorpaa Dagens Mari lod som folger: "AE skjon itj ae, koss det gaar ann aa mediter nedi her!!!???" Vi dro ned til Tanote Bay. En liten privat jungeltracking-tur. Jungelstemning, sommerfugl-fotografering og utfordrende terreng gjorde turen helt super. Til slutt avsluttet vi med pizza paa en italiensk restaurant, shoppet litt og har spist kake og fruktshake. Hurra en flott siste dag paa Skilpaddeoya (tao betyr skilpadde), for i morgen drar vi videre for en natt paa Koh Samui, og derfra videre til Krabi. Vi krysse fingra for godt vaer og lite vind, for monsunen har de siste dagene gjort seg gjeldende her paa Koh Tao med stor sjoo, mye vind, regnbyger om natten/morgenen og enkelte tordenbyger (i natt vaknet mari av at det var utrolig varmt. Air.con var slaatt av, og strommen var borte. Men den kom heldigvis raskt tilbake. Vi har forressten ogsaa byttet rom i dag, fra luksus 1500baht-rom til 700baht-rom, (som ved forste oyekast saa AKKURAT like fint ut) men med vifte og no-european-flushing toilet (vi flusher manuelt naa), uten handklear, sengetoy, saape, dopapir.

Ja ja. Vi har det bra. Jeg har manuelt flusha ned bare En tusenbein paa rommet og naa er det snart sengetid.

Reiselogg 1

Sawadee!!

Da er det p[ tide [ raportere inn fra Mari og Christine's ferietur til Smilets land. Saa langt har turen vaert spennende - ja, absolutt. Litt i overkant spennende ogsaa i starten!! Alt gikk som smurt fra Norge til Moskva. Ombord paa flyet traff vi en gammel sjoomann som vi har valgt aa kalle sigmund, fordi vi aldri helt har faat med oss navnet. Han skulle samme vei, altsaa Bangkok sammen med sine thailandske frue. Eller de var ikke gift ennaa, han hadde ikke bestemt seg helt. I moskva kom vi ogsaa i prat med 4 franske karer som var ute i samme aerend som oss. Backpacking. De hadde lagt opp til omtrent samme ruta som oss. I hvertfall den ruta vi HADDE planlagt. For alt har ikke gaat helt som planlagt da. Opptakten til det jeg naa skal fortelle begynte allerede paa flyet idet mari tok en sovetablett paa flyet. Dette var ikke testet paa forhaand, og fikk en virkning vi ikke hadde droomt om. Mari sovnet ikke, men til gjengjeld oppserverte hun bla. Anna paa flyet, samt var svaert bekymret for at vi var utsatt for en konspirasjon fra de i blant oss med lilla klaer. Det skal ogsaa nevnes at mari samme dag hadde tatt malariatablettsom kan foraarsake hallusinasjoner. Kort oppsummert det ble ikke noe soovn paa verken meg eller Mari. Jeg sovner normalt overalt, men Mari nektet aa la meg sove ganske enkelt.

Da vi ca 10 timer senere landet i Bangkok var vi nok mer slitne enn vi ville innromme, men vi kom oss igjennom passkontroll og annet snacks. Vi fikk til og med bagasjen vaar!!! Noe vi hadde vaert bekymret for. Det vi ikke hadde tenkt saa mye paa var om hva hvis en av oss gaar henn og besvimer paa flyplassen i Bangkok!! og slaar hodet hardt i asfalten og blir hvit og blaa i ansiktet og ikke greier aa si etternavnet sitt. Hva gjoor man da? Naar vi kom oss utenfor aircondition, og ut i den intense varmen, for aa praie taxi skjedde folgende: i det mari skulle sette seg inn i taxi med en pepsi i haanda faller hun RETT i bakken. Slaar hodet og mister bevisstheten. Jeg og taximannen styrter til og jeg slaar vel relativt hardt paa kinnet til mari for aa faa kontakt. Det faar jeg forst, men saa blir hun borte for meg igjen. Jeg hadde ingen planer om aa se dama mi doo i armene mine, saa jeg loop inn paa flyplassen, jeg var antakelig veldig hysterisk, men fikk frem at jeg trengte medical help. NOW!!! Jeg dro omtrent politimannen etter meg til stedet der mari laa, mens han gikk rolig og besinnet mens han snakket i walkietalkien sin. Da vi kom frem til stedet der mari laa stod det omlag 10 menn der og sa OKEY, OKEY!. Da sviktet beina og jeg saa nok ut som om jeg var en vaskekte buddist der jeg knelte og takket hoyere makter for at alt var OKEYOKEY!!! MAri husker ikke saa mye av det som skjedde herfra og utover. Jeg gikk ogsaa veldig paa siden av meg selv. Men vi kom oss etterhvert til sykestua paa flyplassen hvor mari fikk saltvannsdrypp, der var vi sikkert i 3 timer mens jeg spiste bananer (slik at ikke ogsaa jeg skulle pass out - lavt blodsukker og sjokkopplevelse) og fylte ut skjema paa skjema. Etterhvert synes vi det var lurt aa dra til sykehuset ettersom det var litt av en smell mari hadde faatt i bakhodet, og fordi mari ennaa ikke var i stand til aa staa paa beina. Saa min forste biltur i Bangkok foregikk i ambulanse. Saa ankom vi sykehuset hvor jeg spiste ennaa flere bananer og svarte paa sporsmaal og var tolk, og de spurte om mari var dLissyness??? noe som betyr svimmel. Det var sikkert en 11-12 stk i sving for aa gjoore alt. For en service og for noen bedaarende uniformer de ansatte hadde. Det er masse aa fortelle. Men vi endte naa opp med aa ligge til observasjon over natten. Mari ble koblet til en hel haug med slanger, og de sjekket det som sjekkes kunne. CT-scan og full pakke, i tillegg til at en hjertespesialist fra India kom innom. Mari fikk gronn sykehuspyjamas og toofler som hun ogsaa kunne ta med hjem hvis hun ville. Det gjorde vi ikke, men de var utrolig soote. Mari laa paa intensive care - hehe... Problemer oppstod bare naar vi ville ut av sykehuset, "no-no...safe in hospital" "go home tomollow", naar jeg sa jeg ville sove i samme rom som mari: "no no, stay inn own loom, hospital lule" og ikke minst naar vi fikk: "cassier, payment, 50 000 baht, yes?" forste 48 timene i bangkok kostet oss altsaa 10 000 norske, noe vi senere vet vi kunne ha kjopt en bil for. Heldigvis dekket forsikringen alt utenom min luksussuite paa sykehuset. Det er sant som de sier i reklamen at naar uhellet forst er ute, er det godt aa slippe og tenke paa det finansielle og formelle. Svake, utslitte og dlissy dro vi neste dag til hotellet i Bangkok, denne var det jeg som var paa sammenbruddets rand. Men jeg kom i maal, takket vaere haribo pirater i taxi'n og en iste. Men mat maatte vi ha, men vi orket knapt aa rore oss. Saa losningen ble aa gaa veeeeldig sakte rundt kvartalet, og vi fant en veldig trivelig sted, med bare en kakkerlakk, men den saa vi ikke foor vi var nesten ferdige med spisingen. Saa da er alt ok!
For aa korte ned litt, saa hadde vi lordag samlet oss tilstrekkelig til at vi mente det var forsvarlig aa komme oss paa skytrain, til baathavna og til slutt komme oss til Southern Bus Station, takket vaere to vennlige thaigutter, med rod og rosa leppestift, glitter-neglelakk og feminin gange. Homser uten tvil. Bussturen gikk til Cha Am, hvor vi endte opp paa ett hotell skammelig langt over budsjettert pris. (nest dyreste overnatting etter sykehuset). Cha Am var travelt og vi falt ikke helt for stedet. Det stod ikke til forventningene. Saa vi kom oss videre i taxi til Hua Hin og Khao Ta Kiap. Her har vi funnet oss litt mer til rette, og turen begynner aa minne om den behagelige ferien vi hadde sett for oss. Alle planer om Chang Mai og Kambodjsa er forelopig satt paa vent, men vi vet aldri hvor veien forer. Vi tar en dag av gangen, og jeg setter stor pris paa at Mari lever og har det bra, paa en annen maate enn for:)
We keep in touch!
Stay cool and stay in loom!!
Christine og Mari.