Vår....tralala...vår...*sukk*

Vårsola har ENDELIG kommet til Trondheim. Tankene flyr avgårde. Jorda nynner sin egen sang i det nyfødte året. Kjenner livet komme tilbake i kroppen. Naken hud. Langs svaberg og stier finner sansene vei. Vinden stryker kjølig, og minner om at det er lite strategisk å sikre seg snue i eksamensstria, ved å kaste alle klærne - samtidig. Det er deilig, herlig, kvalmende vakkert å være ung når det er vår.

Og like sikkert som at det er vår, så kommer mappeskriving og eksamenens pinsler, men for en gangs skyld ligger jeg rimelig godt ann - ihvertfall med mappa. Lyden av min nye sykkel, mot naken asfalt, balsamerer kroppen på vei til skolen. Hestehovene neier i vårlufta langs grøftekantene. Det er utrolig hvordan nordmenn kommer ut av den innesluttede dvalen omtrent på denne tiden. Vi pakkes ut av skjerf og luer og vår godt tilsnørte ansikt, flasher tenner i hjertelige smil. Den siste uka har det blitt tid til å stikke på festningen å spille fotball med gode venner, og torsdagen sparket vi i gang grillsesongen i Korsvika. Jeg har ikke ei krone på konto, sesongmessig blakk om våren, men du verden, det koster ikke stort å være lykkelig.

Som den semi-trønder'n jeg er ble jeg i går kveld fryktelig inspirert av'n Åge (Det finnes bare en Åge, som man er på fornavn med, når man bor i Trøndelag), og hans nye sang "Janne Ahonnens smil", som hadde premiere på Grosvold.

I dette øyeblikk e æ ei lykkelig kvinne

Æ bøye mæ i støvet for mi gudinne

Æ svæve høgt i det blå

Livet snurre litt på måfå

Æ tar hainda di og rødme

Og kjenne lukta ta vått gras – det e livets sødme

Når løvet sprett og ailt e lett og du vil værra med

Å herre fred,

Og spurven sitt å lure på koss det her ska gå

Æ kain itj motså...

DÆ!

Også må jeg bare få komme med et P.S. For i dag morges, igjen, så ble jeg vekket av rytmiske lyder fra underetasjen. Hvis du, i etasjen under, leser dette: Jeg håper det dreier seg om frivillighet - av og til blir vi nemlig litt i tvil, for jeg fatter ikke hvordan du kan få henne til å skrike som en sterkt overdrevet blåfilm på under minuttet. Har du vurdert om hun rett og slett feiker? Men altså; Ingen tvil om at våryrheten gjør seg gjeldende i de breie lag i pappmasjèblokka vår. For det er da vel ikke så vanlig å ha SÅ høylydt sex før kl null sju hundre?

Kunsten å være strukturert...

Flaks at jeg sitter på løsninga. For hvem har vel ikke opplevd at tingene hoper seg opp, arbeidsoppgavene blir flere og flere, de forlatte prosjektene tenderer til å fylle skrivebordet og dekke over selvangivelsen som du snart må fylle ut, rett etter at du har satt opp regnskapet fra i forfjor og gjort ferdig den fagteksten som tar så mye tid og gir så lite resultater? Seriøst, jeg sliter med det sjøl. Men jeg veit hva jeg kan gjøre med det. Alle kan klare det!

Vi snakker én-to-tre-løsning her, altså. Så enkelt at selv mor!

1. Slutt med det du holder på med akkurat nå!
2. Så kan du begynne å gjøre det du egentlig burde gjøre.
3. Bit det i deg.

Det er ikke verre, altså.

How to use snus

Birgitte, som nylig har vært i Zambia i praksis, hadde på sin reise; og dette er første gang jeg har hørt om at noen har, funnet snus i utlandet (borsett fra i sverige da)...Birgitte fant det sorte gull i Johannesburg. Og på den boksen står denne søte bruksanvisningen:

To use snus, take a portion from the tin and place it between your upper lip and gum near the front of your mouth. Initialy, you will experience a brief warm tingle on your gum and in your mouth, then, without sucking or chewing the portion, the tobacco will release its effect. Leave in position for as long as you want. A single portion may last for up to an hour. Once finished, please dispose of responsibility.

Pressemelding

Via sin agent ønsker Christine Østby nå å melde at hun går i dekning, med en kopp grønn te, en halvferdig og en helt uferdig fagtekst, og et instendig ønske om at det regner penger over Trondheim i morgen. Det er litt hektisk i hodet og i almanakken for tiden. Ferieavklaring og oppkjøring til en ennå mer oppjaget eksamensperiode. Her står det ikke en gang at jeg må huske å dusje. Det er liksom bare forventet!

Men når man føler at man mister kontrollen på ett område så er det (hvertfall for kontrollfriker som meg) desto viktigere å ha kontroll på andre områder. Derfor har jeg i kveldstimene tatt støvkluten fatt i leiligheten. Det føles bra. Yin og yang liksom. Balanse. Det er gode greier. Kall meg nevrotisk, men hvis alt sklir ut på en gang så blir jeg stressa.

Forøvrig driver jeg og lærer meg at det er forskjell på å forstå og å akseptere. Det ligger jo litt i kortene at de to tingene ikke er helt det samme, men det er likevel en vanskeligere lekse å lære enn man skulle tro. I den forbindelse er det, uansett om man er religiøs eller ei, godt å ha Serenity Prayer (skrevet av den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr på 1930-tallet) i bakhodet:

God,
give us grace to accept with serenity the things that cannot be changed,
courage to change the things that should be changed,
and the wisdom to distinguish the one from the other.

Last call

Syria & Jordan 27.03-10.04.08

Jeg er hjemme. Og la meg bare få lov å uttrykke den enorme gleden jeg føler over det. Jeg skal forsøke å oppsummere turen fra ondskapens akse, Syria, via Jordan (alias tannbørstelandet) og hjem igjen.

Mandag 31.03 var en bedriten dag. Våknet etter relativt fuktig, men ikke så sen kveld på Palmyra Pancakehouse. Det gikk i øl og pipe. Det ble mye bussing tirsdagen, i vår doning "Honey moon", og varm buss har aldri hvert noe medisin mot bakrus. I tillegg fikk jeg bekreftet mine mistanker om at ukerød var underveis, og da tampongene lå igjen i bagasjen i Damaskus var gode råd dyre. Men jeg tenkte at jeg får ta det som en kvinne. Etter å ha tråkket halve Hama rundt, noe som på ingen måte var en trivelig by å tråkke rundt i, fant jeg det lokale Pharmasy. "Hello, do you have tampax?" var det beste jeg klarte å si. Tenkt lenge på den! "Excuse me, don't understand" - "Ehm...you know, the thing women use when they once a month..." "Oh, women tissue?" - "Yeah...I suppose" - "Okey, we have kenox" (henter frem en eske fra øverste hylle, halveis bak babybleiene) "500 pund" Smilte skeivt, betalte, stappet sakene i veska og gikk. Kenox - den lokale friheten i en relativt stor eske, var noen patronlignende installeringssaker, på størrelse med langefingeren min og relativt dårlig tetthet i bomullen. Men de gjorde nytten.

Hama, byen vi var i, litt nord for Homs, litt nord for Damaskus, var ikke noe å skrive hjem om. Vannhjulene var store, men ute av drift pga lite regn i den siste perioden. Dessuten luktet hele byen kloakk. Noe Morten, etter 3 pils klarte å melde fra om til guiden vår, Rachman (også kjent som Rockman) da Rockman siste kvelden fortalte at han morgenen etter skulle motta en ny gruppe i Damaskus, som skulle gjennom samme rundtreise som oss. Hvorpå Morten repliserer: "Don't go to Hama - it smells like shit!". Uansett: Hama gav meg litt samme følelsen som Marianne i "Tatt av kvinnen": "Kjenner du det ikke? - at vi ikke er ønsket her?". Hama er en konservativ muslimsk by. Den 2. februar 1982 bombet den syriske hæren byen Hama for å kvele et opprør av det muslimske brorskapet. Før angrepet beordret den syriske regjeringen at byen skulle overgi seg og advarte mot at de som ble igjen i byen ville bli betraktet som opprørere. Mange av byens innbyggere flyktet fra Hama mens tanks og tropper beveget seg inn mot byens utkanter for å starte beleiringen. I sentrum av byen møtte militæret hard motstand, men etter tre uker med intens artelleri-beskytning kunne de ta seg igjennom barikadene. De overlevende ble arrestert og utsatt for tortur og massehenrettelser, noe som er kjent som Hama-massakren. Kanskje er det dette som preger byen fremdeles. Stemningen var ihvertfall uhyggelig. Kvinnene her var tildekket i langt større grad enn stedene vi ellers besøkte. Kvelden i Hama endte ihvertfall med tidlig seng, leste litt guidebok, syntes synd på meg selv og savnet Mari besatt.

Apropo Homs, det er den byen i Syria hvor resten av befolkningen har vitser om. Litt sånn som vi har svenske-vitser, så har de Homs-vitser...eller homse-vitser på norsk. Ha ha. En vits jeg husker er om den gangen presidenten skulle komme til Homs, så ringte en av kommandantene i militæret i Syria til representanten som hadde ansvar for presidentens mottakelse. Kommandanten understreket at byen skulle se bra ut og så videre, men det aller viktigste var at da presidenten gikk ut av bilen skulle det avfyres 21 skudd. Da tenkte representanten i Homs seg om om spurte: "Men hva hvis jeg treffer på første da?" Morrosamt ja?

Henrik har latterkrampe på Pancakehouse

Henrik blir borte bak en lokal tåkeansamling

Klokketårnet i Hama, rett utenfor hotellet vårt

Veldig overrasket var vi alle over den enorme fysiske kontakten menn kunne ha, både i Syria og Jordan. Offisielt finnes det ikke homofili i noen av landene. Men overalt gikk menn og leide hender, eller arm i arm. De fikk som kjærestepar, med flettede hender til og med.

Christine på hotellrom på Cairo Hotel, 21:00 - savner Mari som besatt.

Dette skiltet hang utenfor det lokale badet i Hama. I tillegg til dårlig engelsk, så legg merke til tidspunktene for kvinner og menn. Menn kan bade mellom 8-12, deretter kan kvinnene bade mellom 12 og 6, men fordi kvinner er så skitne/urene så er det satt av en time til å "vaske ut" etter kvinnene.

AQABA

da er vi ved reisens slutt. snart. det er egentlig veldig veldig godt. jeg som ellers aldri savner en sjel, rett og slett fordi jeg ikke tenker paa et fravaer paa samme maaten som et naervear. hvis noen ikke er der saa er det en realitet som man kan leve med. men paa denne turen har jeg savnet min elskede nesten mer enn det som godt er. saa aa si at jeg gleder meg til aa se henne er som aa paastaa at vafler er greit...

aqaba er et gran canaria under utvikling. pizza hut, mc donalds, og burger king har blandet seg med damer i sloor og menn i turban. en slags urban-turban-mix. jeg er saa jeavlig fyllesyk i dag. jeg drakk ikke saa mye, problemet er vel snarere at jeg ogsaa spiste minimalt, og at jeg ikke overholdt regelen om at brunt brennevin er for menn med haar paa broostkassa. skal aldri drikke konjakk igjen. men jeg og sigrid har faatt i oss pizza til frokost, og endelig, ENDELIG funnet ordentlig kaffe. Det smakte besnearende godt. det er lett skyet her i dag, og slettes ikke kjempe varmt, saa tror jeg skal finne ei solseng i skyggen og slove litt ved bassengkanten. det blir nok dagens hovedgjoremaal hvis jeg kjenner etter. vi setter kurs for amman kl 8 i kveld, det er en 4 timers kjoretur, hvor vi skal stoppe og spise underveis. paa flyplassen i amman er det visst ikke en dritt aa gjoere paa, men oppmote 3 timer foor avreise er visstnok nodvendig for aa komme igjennom alle kontrollene. flyet gaar i fire tida, og da kan vi snart begynne aa snakke TIMER til jeg kan legge armene om min kjeare.

saan reint NK-messig saa har jeg stort sett veart off duty. bare blitt smurt litt av guiden, i forhold til gratis lunsj og te paa meg og margret. og det er jo en helt grei frynsegode. men siden vi har faatt en slask av en guide her i jordan har det blitt mer aa gjore. i wadi rum tilbod han meg og henrik vannpipe med hasisj, en egyptisk versjon av harsj. saa i dag blir det oppvaskmoete. samt en kort utredning om vannproblematikken i syria og jordan kontra storpolitisk konfliktlosning med israel. men det skal jeg klare bare jeg faar sovet litt.

over og ut fra tannborste-landet...