Skjærsilden er eksamenslesingen. Denne uendelige spekulasjonen i hva vi bli prøvd i som et resultat av en resignert erkjennelse av at man kommer ikke til å komme igjennom pensum. 2500 sider er ikke overkommelig på 6 dager. Jeg ser den. Men læringskurven har vært bratt de siste dagene, ingen tvil om det. I går kuliminerte den i sitt absolutte toppunkt da jeg trodde jeg forstod det britiske partisystemet og forskjellen på flertallsvalg i enmannskretser og forholdsvalg i flermannskretser. I dag derimot er status den at kunnskapen har fragmentert. Pulverisert. Og på spørsmål om tre definisjoner på en nasjon - blank! Tabula Rasa. Jeg kan ikke beskrive med ord den spenningen som presser på i tinningen og som brer seg nedover nakkemuskelaturen. For å si det i sterke ord: å lese til eksamen er som å prøve å få plass til en fotball i rompa - Mye som skal inn på et lite område. Det er helt greit at man som student har 10 måneders ferie, men ingen skal få komme her å si at vi ikke gjør en helsikkes innsats de 2 månedene vi faktisk er i sving. Og rekk opp hånda den som er klar for ett bytte???
Æ håpe det går likar i mårra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar