Hva er det som forener oss og hva er det som splitter oss? I sommer så har det vært to sider av samme sak. Jeg er rivende uenig i at vafler og barne-TV er norske verdier. Det er strengt tatt nostalgi. At kristendommen er en norsk verdi er for seint. Det tror jeg til og med prestene som stirrer ut over glisne forsamlinger hver eneste søndag kan gå med på. Ost er ikke en verdi. Det er giftig å blande nasjonal sjåvinisme med defineringsmakt. Slik jeg ser det handler sommerens verdidebatt om det er få eller mange som er en del av vi.
Jeg mener at vi er tjent med, alle sammen, at mange føler seg hjemme her. Føler at det er plass. Da kan vi ikke skue bakover, men se oss rundt. Fortellingen om det moderne Norge er en fortelling om flaks. At vi fant olje og dermed kunne koste på oss å være rause. Rause mot oss selv med gode trygge velferdsordninger, godt politisk håndverk gav rom for at alle hadde litt flaks. Fortellingen om Norge gjennom historien har vært en fortelling om slit. Om å slite seg ut på bratte jorder, steinplukking, urenluren himmelturen, settepoteter og å fryse seg gjennom vinteren uten å havne i forsorgen. Flaksen og rikdommen satte norsk kultur langt tilbake. Å yte før vi nyter. Glem det. Og når politikerne nå mener at krybben er i ferd med å tømmes, at vi ikke lenger har råd til at alle har litt flaks, ja da bites vi som gamle as. Hvem skal med, hvem skal ut, og hvem skal ikke få slippe inn. Hvis vi skal se inn i fortiden vår må vi hvertfall ha friskt i minne at vi stort sett var fattige innvandrere hele gjengen. Vi har hatt 200 år på å lære oss teksten på "Ja, vi elsker", men kan fortsatt ikke mer enn første verset. Så ikke kom trekkende med nasjonsbygging i smålighetens navn.
Det politikerne holder opp som våre nasjonale faner er slett ikke omforent eller forenelig med det vi burde ta mål av oss å være. Det er få fellesnevnere mellom det som er blitt vanlig i Norge, altså typisk, og det som er norsk. Det er blitt helt vanlig å ha boblebad i Norge. Men boblebad er veldig lite norsk. Bading i en kald fjellbekk er norsk, men de fleste av oss hvalfarter til Syden for å få badetemperaturer vi hæler i. Nordmenn er nordmenn, ikke mer enn det. Du bor i Norge og snakker norsk, eller holder på å lære deg norsk. Vi har jo faktisk ikke en gang blitt helt enige om hva som er det norske språket ennå. Det er typisk norsk å ikke bli ferdig med å krangle. Og i slike situasjoner har vi tradisjon for kompromiss, både-og-løsninger. På den måten har alle blitt litt fornøyd, men ingen helt fornøyd. Det er gull. Det er samarbeid og det er til beste for alle.
Vi liker når det tydeliggjøres at det ikke er stor forskjell på folk, og at maktpersoner i samfunnet vårt viser menneskelighet. Vi liker at Kongen vår gråter, og at Jens Stoltenberg introduserer seg selv som Jens. Det gir oss en følelse av nærhet og en følelse av at de som bestemmer har en forståelse for våre problemer og det gir trygghet.
Det er en norsk ting å gjøre å henge opp gjenglemte eller mista votter og luer på gjerdestolper og brøytestikker. Verdien i det er omsorg for andre, for det er ganske kaldt her mesteparten av året. Votter og varme hender, - det er noe vi bør ta mål av oss å ha og gi. Jeg synes sommerens verdidebatt og politikerne som har tatt til orde i den gjør landet vårt kaldere. De viser liten forståelse for at ulikhet er vårt største problem og at deres slepphendte omgang med norske verdier avslører at de søker avstand. Avstand mellom seg og folk. Avstand mellom folk. Det skaper utrygghet, umenneskelighet, og i verste fall hat.
