Ikke bare burde burde...

Lenge siden siste innlegg nå. Det har skjedd en del siden sist. Har vært på 5 dagerstur i Tafjordfjella. Greit for alt som er gjort. Det føles rimelig meningsløst å dra fra sommer og sol, til fordel for snø og minusgrader, men det betaler seg når man på tur ned får våren i reprise. Men herre jemini som jeg savna ei lommelerke på visse tidspunkt. Da jeg kom hjem hadde smågutta i heimen investert 3 timer og 240 meter aluminiumsfolie, og pakket inn rommet til Lisa. En god investering, men veldig takknemlig for at deres kreativitet ikke hadde rammet mitt rom der jeg kom hjem med 15 kilo våt sekk som skulle pakkes ut. Men de er nå søte da.






Det er mye man burde-burde om dagen, og finværet stikker stadig kjepper i hjulene. Hele helga er tilbrakt i horisontal stilling i parken, med øl, grill, gode venner, kubb, latter og sang. "Kan vi tro at glasnost?". I dag slukket jeg leselampa på 5. lesesalplass, rett frem, ved veggen. Min midlertidige flyttemelding til kapellet er nå ugjenkallelig trekt tilbake. At det er mugg i kaffekoppen tyder vel på at jeg ikke har frekventert plassen så ofte i det siste. Og det er sikkert mange som blir glad for at plassen atter er ubebodd av termos, pensumbøker og bunker av utskrifter. Det er den beste plassen på hele lesesalen som nå er up for grabs - løp og kjøp. Den har varmeovn for kalde dager, og parkeringsgløtt, samt utluftingsmuligheter. Ingen gjenboere. Den er all yours. Men den var min. Man fortjener fast plass når man har tilbrakt ei hel fordømt påske der. Utbytte var en C. I say no more. Hørt i det siste: "Jeg er så lei bachelor'n at jeg tror jeg bæsjer på meg!" (Sitat Urine).

Bacheloroppgaven begynner å bli ferdig pusset. Innlevering skjer i morgen den dag. B for Bachelor. Gi meg en vettug sensor. Vi har nå nådd det punktet hvor den blir dårligere og dårligere for hver gjennomlesning. Så det må vel bety at den er ferdig. Det er sikkert litt som å være gift: man er nyforelsket i starten og får aldri nok av hverandre, men så etterhvert, som man vokser og blir bedre kjent, ser man dårlige sider ved hverandre og bruker mesteparten av tiden på å irritere seg over skjevheter og uvaner man ikke får unna. Av og til ser man det som gjorde at man forelsket seg til å begynne med. Mest sannsynlig ser jeg det ikke før noen dulter meg i siden og sier "fytterakkern! bra mann! eh. jeg mener. bachelor." og minner meg på hva jeg elsket da jeg begynte, hva jeg jobber med hver eneste dag, og hva som er resultatet, og at det potensielt er helt ok. Ååååh, jeg ha mer sol. Så gjenstår forberedelser til intervju, og hjemmeeksamen i friluftsliv. Gjett om telefonen vil være avskrudd?! Torsdag er det feiring av at Ann-Helen har overlevd naturfagsekskusjon, nei jeg mener...innlevering av bachelor. Da får hjemmeeksamen være hjemmeeksamen. Ikke bare burde burde. Mye jeg vil jeg vil.