ADJUNKT

Så er det over. Jeg er etter all mulig, overveiende, sannsynlighet ferdig utdannet lærer. Heretter kan jeg tittulere meg selv adjunkt. Frøken Østby would do the trick to. Jeg kan ennå huske den dagen jeg stod, mutters aleine på Lerkendal, på imatrikuleringsdagen, og speidet desperat etter oransje t-skjorter (fadderene våre hadde slike) og kjente ingen. Jeg husker at vi ble pakket inn i små minibusser og skysset langt ut på landet til et sted de kalte Rotvoll. Jeg husker huskereglene for å huske hvilket bygg som inneholdt hva. A for administrasjon, B for bibliotek, C for Kantine (den var litt tynn), D for Det som lå lengst unna eller noe, og E var midt inni, og inneholdt studiEloftet. Jeg husker mange mennesker som jeg snakket med de første dagene som aldri skulle bli mine venner, og så husker jeg noen som det skulle vise seg at ble mine aller beste. Og så husker jeg at jeg følte meg hjemme. Og jeg lo da det stod på et eller annet papir at jeg var ferdig utdannet i år 2009. Jeg ler ikke nå lengre. Hvor ble disse årene av?