Hihi

Hoppet på bussen til byen for å trene i formiddag. Jada. Litt paradoksalt å ta bussen for å dra å trene. Men la oss ikke henge oss opp i det. Så jeg hopper på bussen, litt i min egen verden, i ei sliten joggebukse og pannebåndet litt på halv tolv. Registrerer at det er få ledige plasser, så jeg blir stående i bakerste del av bussen. Og så hører jeg "Hei, Christine!" og der ser jeg Milly som jeg har vært vikar for. Og så hører jeg "Hei, Christine!" "Hei, Lærer!" "Heihei, Christine" "Heia, Christine!!". Jeg snur meg rundt og oppdager at jeg er omgitt av hele gjengen. 20 smilende små fjes! Som alle vil si hei. Og er glade for å se meg. Herlighet så fantastisk. Jeg elsker kidsa. Og kidsa elsker meg.