Drita.com

Å du heilage skapar...hodet føles for trangt, våknet med den gamle gode betonghjelmen tredd nerover øra i dag morges, og nå sitter jeg og super cola, ettertenktsomt. Det var jo alle gode ideers feite mor å dra på fylla når man har hjemmeeksamen. Hadde det frøktelig artig, så lenge jeg kan huske. Men det er jo å karakterisere som særdeles uansvarlig og usæriøst. En ting ville vært å være med på noen øl, noe helt annet er det å veive i seg et ukjent antall shots. Fylleangst x 10 000. Jeg innser nå at jeg har en hel del ting jeg må ordne opp i. Bare å sette igang å rydde i skapet - jeg veit at det nok er noen lik der inne. Så starting right now, skal jeg bli et nytt og bedre menneske.

BAKRUSEN

av André Bjerke

I Moralens navn

velsigner jeg bakrusen:

Uten den ville jeg forlengst

ha forherdet meg i dyd!

Jeg ville ha båret min helgenglorie

som en arrogant lord bærer sin flosshatt;

jeg ville ha brystet meg som en spansk hane

av hemningsløs fortreffelighet

- og min sjel ville visselig være fortapt ...

Men nu sitter jeg isteden

i en elektrisk stol av bakrus,

rystende under fryktelige støt

av en skyldfølelse på 4000 volt!

Ja, her sitter jeg tuktet og ydmyk

som en katolikk i skriftestolen,

men ute av stand til å skrifte noe som helst,

for jeg er knuget av et veldig,

verdensomspennende hukommelsestap!

Jeg er ganske konkurs på erindring:

“Store Gud, hva gjorde jeg igår?”

“Alt, alt gjorde du igår.

Ditt synderegister er som Heliogabais.

Først var du ganske enkelt

jordens suverent klokeste menneske,

og du karakteriserte knusende

dine samtlige venner og bekjente

som dilettanter, plebs, fjærkre og statsfunksjonærer!

Så ble du også den sterkeste på jorden (Nietzsche pluss Goliat)

og her var det du forordnet rivning av huset.

Presis klokken kvart på 4 i natt ble du Napoleon.

Du stormet broen ved Arcole;

du seiret tilintetgjørende ved Wagram og Austerlitz,

og først klokken 9 i dag morges

var du aldeles definitivt på St. Helena!”

Og nu, venner, er jeg meget liten,

neppe større enn Tommelise da hun var på det minste. ...

Å, jeg skal bli så snill, så snill!

Jeg skal være som jordbær og fløte mot hele menneskeheten!

For fra nu av er jeg en pøniterende.

Og fra nu av, venner, vil vi hyppig oppsøke bakrusen

på det at vi aldri skal forherde oss i Dyden,

den verste av alle laster!