Himmelens korrekturlakk...

Hvor fint er det ikke utenfor stuevinduet mitt akkurat nå? Samtidig med at en viss skrivesperre lettet, dalte snøen ned over Lade. Og det snør så tett så tett. Blokkene i nabolaget, og den jeg bor i forøvrig, dekkes av det hvite teppet, og gjør det som ellers er stygt og veldig blokkaktig, litt mer personlig og hjemmekoselig. Trærne henger også sammen på en litt annerledes måte. Borte er enkeltgrenene, og tilbake er et sammenvevd nett, hvor balansen ikke må forstyrres, for da deiser det en hvit ladning ned i noens nakke. Asfalten er litt mykere og jeg er litt blidere. Håper snøplogen aldri kommer. Jeg får nesten tårer i øyene her jeg sitter i skrivevake, med stearinlys, fyr på peisen, med ansiktet vendt mot ruta..Tekoppen har jeg på armlengdes avstand, og snusen, og ei halvspist skive med brunost. Føler meg som en av de gamle forfatterne, oppslukt av sitt verk, i vakre omgivelser.

Om det bare kunne bli en fordums jul i år...

Sneen daler lett og fin og strøk blidt mot ruten min,
i morges da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå
snart var det tusen barnespor der ute.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"

Først så trakk vi kjelken opp på en diger bakketopp
så suste vi avsted langt utpå jordet.
Og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen.
Så lo vi mens vi akte, små og store.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"

Vi har bygget oss et slott som vi syns ble stort og flott
med prinser og med snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld.
Vi ser på himlen at det lir og lakker.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt