torsdag, juni 29, 2006

Til min politisk ambivalente kjæreste:

Etter en opprivende diskusjon inn i de små nattetimer i går har jeg funnet det påkrevd å si deg noen alvors ord. Og la det være klinkende klart: Jeg driter i, type lang marsj, om du stemmer SV eller ei. (Det skal legges til at jeg ikke kan garantere for noe dersom du velger å stemme FrP. Dette henger sammen med et løfte, gitt under ed, i 17 års alderen, om at jeg ALDRI skulle ha romantiske relasjoner til FrP's partimedlemmer). Men jeg synes det er beklagelig at du mener det mest fornuftige er å legge henda i fatle og si som så at penga rår, gjensidige består, de som sitter med makta driver bare med lureri og politikk er pølsevev. Det er ikke holdbart. Så hør nå litt på meg:

Synes du det er helt greit at 40 000 barn dør av sult hver dag? Synes du det er greit at de tre rikeste mennene i verden eier mer enn de 48 fattigste landene til sammen? Ikke det nei? Det er det ikke så mange som synes. Likevel er det sant at Norge og verden er sånn. Hvem er det da som sørger for at verden er urettferdig?

For det er nemlig slik at når det er valg i Norge får vi lov til å stemme på akkurat det partiet vi selv vil (hvis vi er over 18 år). Det inkluderer deg og, kjære. Du får lov. Og i motsetning til hva du tror: Hvilke partier som får flest stemmer kan bety en hel del. For eksempel kan det bety at det blir kjøpt inn krigsskip til 14 milliarder kroner (Vedtatt av alle partier bortsett fra SV i 1999) i stedet for å for eksempel bruke en brøkdel av den summen på å skaffe elever i Norge gratis skolebøker (SVs forslag om 400 millioner til gratis skolebøker ble stemt ned). Det angår kanskje ikke deg, du kan si at du verken ser noe til krigsskip eller skolebøker. Men det er mye vi ikke får stemme over. For jada: de papirlappene som vi alle liker å telle de har mye makt. Tenk dèt: PAPIRLAPPER!! Tenk deg at en bedriftseier ser at selskapet han eier går i overskudd, men at det kan gå i enda mer overskudd hvis han flytter alt sammen til et sted der det er mulig å få folk til å jobbe for lavere lønn. Om han skal gjøre det, og dermed sparke flere hundre arbeidsfolk, er bare opp til ham. På den måten betyr det å eie mye mer enn en stemmeseddel. Bedriftseiere har makt over hundrevis av menneskers liv fordi de kan bestemme over arbeidsplassene deres.

De 40 000 barna - som dør - er ikke bare tall i en statistikk - de er virkelige. Grunnen til at de dør av sult er at de ikke har penger til mat. For i vår verden produseres det ikke mat fordi folk er sultne, men for at noen skal kjøpe den. Korn brennes for at prisene skal holdes oppe sånn at konkurransen om det kornet som er igjen blir hardere. Vinnerne er de som eier og selger kornet - de som er rike fra før. Den eneste måten å løse de største problemene i Norge og verden på, er å erstatte mindretallets makt med flertallets. Det er å erstatte hensynet til overskudd og profitt med hensynet til menneskenes behov. Så når Siv Jensen eller Per Kristian Foss sier at Norsk Næringsliv vil lide dersom SV fikk makten, så er det helt rett. Men det bryr meg midt i ryggen. Hvis vi kan redde 1 barn i Etiopia så betaler jeg gladelig mer skatt og donerer blod for å få råd til bensin. Det er mange som vil påstå at dette er umulig. At det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør. eller lar være å gjøre. Det spiller ingen rolle om jeg skrur av lyset på badet når jeg går og legger meg, eller om jeg bærer pizza-eskene til mine samboere 200 meter for å resirkulere de, eller om jeg bare hiver alt i samme søppelkværna?...Jeg velger å tro at det utgjør en forskjell. Det mindretallet som i dag har mest makt prøver å fremstille det samfunnet vi lever i som det eneste mulige - som naturlig. Men, hvis vi kunne fortalt folk som levde for hundre år siden hvordan vårt samfunn ser ut i dag ville de nektet å tro oss. Det vil forandre seg like mye i framtiden, om forandringen blir til det bedre er opp til oss som er unge. Kaster DU inn kreftene dine er sjansen litt større for at vi lykkes!

Gjennom vanlige folks engasjement greier vi ofte å presse gjennom et resultat som i utgangspunktet var helt uventet. Det at man har en skole å gå på eller at jenter får stemme er fordi vanlige folk har kjempet det igjennom. Vanlige mennesker kan skape forandringer over hele verden. Men kampen er alltid vanskelig. Våre motstandere er de som har makta i verden, de styrer ressursene og pengene. Våre beste våpen er å være mange. Alene får man lite til. Så hvis du bestemmer deg for å konsentrere deg om ditt eget liv. Så går det sikkert bra dèt. Men du vil alltid ha et flertall som styrer deg. Don't loose faith, babe!

Til slutt tar jeg bare med (for ordens skyld): Å være sosialist, som jeg er, er å tro på folks evne og kraft til å forandre verden. Å være sosialist er å kjempe for mer folkestyre; mer makt til vanlige folk. Altså mindre makt til de mennene i mørke dresser som du hevder driver med lureri. Målet vårt er et samfunn uten undertrykking, et virkelig folkestyre. Sosialisme er et samfunn der folk har tatt makta. De som har makta i dag vil at vi skal være lydige undersåtter. De vil ikke at vi protesterer mot urettferdigheten og utfordrer makta deres. Makthaverne ønsker at vi skal tro at menneskene er små og svake, at markedets usynlige hånd styrer og bestemmer, og at det ikke nytter å gjøre noe med det. De vil ha oss til å tro at menneskene er naturlig egoistiske og derfor må kontrolleres og styres – av dem. Som sosialister gjør vi opprør mot alle former for elitetenkning, ekspertvelde og umyndiggjøring av folk. Sosialistisk Ungdom (SU) er en revolusjonær ungdomsorganisasjon som kjemper for et sosialistisk samfunn og en bedre verden for folk flest.

Så stem. For Faen. Ikke bare sitt der. Ha trua på at det du gjør utgjør en viss forskjell.

MEN! Jag jillar deij da...mycke...

Ingen kommentarer: