Januar har livreim på...

Når man er pisslei av vinter og dårlig vær og glattføre og kommer litt stressa, litt sliten og veldig sulten fra jobb og man drar innom butikken for å kjøpe brød og melk for sine aller siste penger, for man er åpenbart ikke noen særlig voksen person som klarer dette med budsjetter og middagsplanlegging og sånt, så man er nesten blakk 11 dager før lønningsdag, men flink allikevel, for man skal lage restemiddag. I "gangen" (det er ingen egentlige skiller mellom værelsene når man bor på 20kvm) får man prøvd seg som oppdagelsesreisende, baner man vei gjennom jungelen av sko, sekker, skjerf og opptil flere poser med pant og resirkulering, for man er da flink og resirkulerer for pokker, men jaggu kunne trengt en machete eller ei snøskuffe for å komme seg helskinnet gjennom, er det lys i andre enden, der man i stua/kjøkkenet kan vasse gjennom gode og myke hybelkaniner. Velkommen hjem for faen. Middag! nå! Hybelkaniner til middag, selvplukk! har jeg lyst til å skrike, men gjør det ikke, for man er da ikke et monster heller, mens jeg rydder og rydder i mitt eget rot og tenker at det er helt urimelig at unger skal ha monopol på trass. De får lære seg å dele. 2 timer senere skinner leiligheten og jeg har overhodet ikke planlagt stasjonsundervisningen i morgen. Når man er akkurat så lei, så er det godt at sola har snudd. Døgnet har en hel time mer sol enn for en måned siden. Inspeksjon med sol i ansiktet er rett rundt hjørnet. Og jeg kjenner faktisk en viss lykke over at helga ser hvit ut, privat finanskrise hvit. Det er to uker til vinterferie. Som en kollega av meg sa: "Ja, men jeg har bare energi til èn". Så får man velge da: Gi alt i en uke og gi f*** i den andre, eller smøre en ukes energi jevnt utover den tørre skiva.