En overskyet lørdag i Trondheim i dag. Og jeg har sovet helt til jeg våknet av meg selv. Herre jemini det var godt. For første gang på veldig lenge føler jeg meg uthvilt, og har brukt formiddagen på å kompensere for forråtnelsen som følger av å sitte på rævva å lese pensum 80% av døgnets våkne timer. Føler meg helt ny, faktisk. Mentalt klar for å bunkre meg opp på kapellet hele påska igjennom. Det blir ei fredelig høytid, det er iallefall sikkert. At eksamen nærmer seg er nå behandlet ferdig av hjernen. 16. april gjelder det. Jeg har gått igjennom alle fasene (nesten). Jeg har latt det synke inn. Deretter tok panikken tak, og jeg forstod at hver time teller. Deretter resignerte jeg, og fant ut at å komme igjennom pensum ikke lar seg gjøre på 2 uker. Dette resulterte i opprettelsen av gruppen "A på norsk muntlig", som nå har fordelt pensum og lest hvert vårt, for så å samle en ikke ubetydelig bunke notater til felles nytte. Å trykke på pauseknappen i livet var vært sørgelig. Og nå er jeg inne i "dette skal jeg faen meg klare"-fasen. Skyldfølelsen over å ikke ha åpnet ei bok tidligere i semesteret har jeg hoppet galant over. Aksepten for at skippertak er min måte har for lengst landet i mitt unge sinn.
16. april folkens. DA! DA skal det feires. Enten det blir A eller Ø på eksamen. Da skal det feires.
3 kommentarer:
Jeg er lett med å feire, selvom jeg ikke har noe å feire på det tidspunktet...Men jeg liker feiringer:)
Ej e so enige Christine, det e som ej skolla sagt det sjøl! Ø'en vår skal uten tvil feirast den 16;)
Faen som det skal skåles den 16. Du får være med susie, siden du er så solidarisk og møter opp på kapellet og tar te-pauser og sånn:)
Legg inn en kommentar