Målet med arbeid er å vinne fritid. - Aristoteles

Jeg hater livet mitt. Akkurat nå. Eksamen er mindre enn 3 dager unna. Det kjennes ut som at jeg skal dø, og at jeg mest sannsynlig vil sitere Hamsun idet jeg gjør det. Jeg er nå inne i 10. skippertaksdøgn. JEG kan alt nå. NÅ kan jeg alt. ALT kan jeg nå. KAN jeg alt nå? Jeg kan det meste. Jeg har bestemt meg. Det er bare å skyte fra hofta, sparke fra med låra. Når jeg står der, skolerett, med lua i hånda, foran sensorene, da skal jeg faen meg vise dem. Sjelden skal de vel oppleve maken til briljering. Jeg synes jeg ser ansiktuttrykket til Beret når jeg lirer av meg den ene mozartkulen etter den andre. Når jeg siterer Hamsun og Ibsen, intuitivt. Jeg sjonglerer begrepene med finesse og spisskompetanse, jeg trekker paralleller, drar snorrette linjer gjennom litteraturhistorien, jeg analyserer spørrende helsetninger feilfritt, helt ned på frase-nivå - ja til og med helt ned til ordenes minste bestanddeler, morfemene. Både de leksikalske og de grammatiske. Lett. Det vil gå gjetord om meg blant norsk lektorlaug i lange tider fremover. Og så - SÅ! skal jeg drukne meg selv i øl. Drukne alle mine kjære venner i klemmer. Vi skal synge "levva livet" og kaste forbannelser over Sylvi Penne. Jeg skal vende tilbake til livet, slik det en gang var. Bekymringsløst, fritt og feiende flott. Jeg skal atter være en ung og nyutsprunget knopp i min ungdoms vår.

Har tilbrakt første timen i dag sammen med Paul McKenna. Det må jo være godt for noe!