Hamsun, Bach og Alfa-bølger

Jeg innser at dette er totalt uinteressant for uinnvidde, som IKKE tilbringer påska på en klam lesesal fordypet i norsk2-pensum. Så jeg gjør dette mest for avvekslingens skyld, og fordi det ikke er totalt unyttig, sånn med hensyn til repetisjon. Veldig lite resepsjonsvennlig av meg. I know. I dag har jeg til og med sittet å hørt på Johan Sebastian Bach. Fordi jeg har lest et sted at barokkens rytme letter og forsterker innlæring. Dette fordi barokken har en takt på 60-70 slag i minuttet, noe som er identisk med hjernens alfabølger. Alfatilstanden har mellom 8 til 12 sykluser pr. sekund. Dette er den ideelle læringstilstanden, en tilstand vi kaller for avslappet konsentrasjon. Mange vil oppleve dette som en "halvdøsig" tilstand og tro at på dette nivået går konsentrasjonen og evnen til innlæring ned. Dette er ikke tilfellet. I alfa-tilstand kobles underbevisstheten inn i læringen, noe som blant annet styrker langtidshukommelsen. Når du befinner deg i alfa-tilstand flyter informasjonen fritt mellom hjernehalvdelene, og gjennomstrømningen i corpus colossum er veldig mye større i denne tilstanden. Dette er jo helt besnærende. Og jeg merker at jeg er så lettkjøpt for slike teorier akkurat nå. Om noen hadde fortalt meg at å spise artisjokk hengende opp ned hadde gjort dette enorme pensumet enklere, så hadde jeg LETT gitt det et forsøk. For hva hvis, liksom??

I dag har stått i Hamsuns tegn. Jeg har tatt Inge Eidsvåg i hånda og sammen har vi vandret inn i kongedømmet Hamsun har skapt. Har på mange måter forsøkt å krympe og komprimere Hamsun-året til en liten dag. Og jeg er fascinert, og begeistret og bergtatt. Av den implisitte forfatteren Hamsun. For en magiker med ord. Det er ikke bare språklige lykketreff. Han hadde bare 29 bokstaver han som alle andre, men som han kunne kombinere disse. Hør på dette:

Vakker? Hun var deilig, hun var syndig søt! Øine som raasilke, armer av rav! Bare et enkelt blik av hende var forførende som et kys og naar hun kaldte paa mig jog hendes stemme mig som en straale av vin like ind i hjærtet.

La spille med vår over jorden!
Og inn i den store naturens musikk
der nynner en lyd fra mitt hjerte,
en takk for hver vår jeg fikk.
Det dunker som hovtramp i brystet av glede
og øyet blir vått av væte.

Lykkelig? Neida! Om lykken kom så ville jeg bare se lenge på den og stirre på den, så ukjent ville den være. Nei, men det er naturligvis småstunder som er litt bedre enn andre stunder.

Hun hadde vel vært ærbar av mangel på fristelser.

Å være så klok at man har vett til overs…

Han var nazist. Ja. Ingen tvil. Men man kan ikke anta at en som skriver godt også er et godt menneske. Man må skille den implisitte forfatteren fra den historiske forfatteren. Den historiske Hamsun var laaangt fra plettfri. Men han er ikke blitt satt på noen sokkel for evig tilbedelse, men stadig diskutert og satt under lupen. Hvem kom vell på sokkel om plettfriheten skulle være den eneste målestokk? Gud bevare oss alle fra å bli gjennomskuet.