Jeg veit at jeg klager litt nå, men snø? En tirsdag i mars, praktisk talt april? Etter at det har sett ut som vår i flere dager? Jeg tolererte de fjonene som falt på lørdag. Jeg overså antydningene til sludd i går - som ikke la seg på bakken. I draw the line. Jeg setter ned foten.

"Den siste snøen som finns i skaret, den tiner jeg, for jeg er april, jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til" Året Rundt - Alf Prøysen

I morgen er det 1. April!

Mandag mårra blues

Auhgg...famler etter knappen på et iltert vekkeur. Snur meg i mot veggen for å ta en liten snooze, men tida er det ingen som kan snu, må vel bare opp klokka sju..Og det er mandag mårra blues. Lunker litt på kaffen og tar en pris med snus, og nynner mandag mårra blues.

Blenda hvitt og komplimenter

Dette må det blogges om. Var det ikke det du sa, Susanne? Møtte Susie Q på solsiden i går for å spise og ha hvit helg. Det ble nachos. Og ikke så hvitt. I hvertfall ikke Blenda-hvitt. Hvit vin ble det imidlertid. Synes vi skal ha kreditt for forsøket. "Nei - skal vi ha dele ei flaske vin a?" - "Mon tro om de har en sånn søt en?" - "Champagne?" - "For dyrt" "Den billigste vinen er ikke så søt, sier du? Vi tar den!!" - "Ska vi ta en drink a??" Så ble det jammen en aldri så liten drink au. Men det var koselig. Herreguuuuuuuuud, det var koselig, lssm!;) Og i hvithetens tegn ble vi langt fra beruset. Det var nok til at det suset såpass i hodet til at vi fikk røsket litt opp i 25-årskrisa, erklært vårt udødelige kjærlighetsforhold til Trondheim, rettferdiggjort oss sjøl, og fnisa litt. Vi sier JA! til flere komplimenter i hverdagen. Tomme ord og fulle glass. Takk for en hyggelig kveld Sanne. Etter det fikk vi ufarliggjort byens homsested. Jenter - dere ble avslørt før vi tråkket over dørstokken. Hadde ikke kunnet vært undercover-lesber om dere hadde prøvd en gang! At dere gikk før jentedoen ble uni-sex, før homsene kom i horder på dansegulvet er i midlertid synd. Dèt er lørdagsunderholdning dèt.

Apropo komplimenter. Jeg er en racer på å sammenligne meg med folk på de områdene de er gode på. Effektiviteten min sammenligner jeg med min mest produktive venninne, helsen min sammenligner jeg med han som ikke har så mye som hostet på flere tiår, størrelsen på rumpen min sammenligner jeg med hun som har så smale hofter at hun knapt kan få barn. Det er alltid noen som er flinkere, penere, kvikkere, smartere – noen som kan mer, vet mer, får til mer. Men vi er alle summen av oss selv og det gir ingen mening å sammenligne deler av oss med tilfeldige deler av andre. Bli gjerne inspirert av dem rundt deg, hent motivasjon, finn mot og krefter, samle ideer, tanker og meninger fra andre, men ikke sjalt ut en god egenskap fra den ene og en god egenskap fra den andre for så å konkludere med at du selv er ubrukelig på alle områder.

Jeg blir ikke mindre fantastisk selv om andre også er fantastiske. Det er plass til oss alle. Vi kan glitre og skinne og være fabelaktige alle sammen, samtidig. Gi noen et kompliment i dag.

Dagen endt og penga tjent.

8 timer og 9 tonn påskegrill seinere er det endelig HÆLJ!!!

Caught in the middle på Måndalsk: "Kåt i metta - e som regel det i"...

Det e itj rætt, men det e itj feil heller...

I dag: glittrende muligheter for en fantastisk dag. Det var strålende sol og jeg hadde SV t-skjorta mi på. Men jeg har ikke vært noe lysfontene i dag. ...Med Stern i byen, et lite vink og "ditta fikse eg", så ble det tequila-shots x 2 og 5 øl i går. På en ONSDAG!! I say no more. Onsdag er ikke bare den dagen som er midt i uka, men også dagen før helvettes-torsdagene mine. Helvettestorsdag består av forelesning, fra kl 08:30-11:45, lesing i midten og jobb fra 15:00-21:00. Dette krever overskudd. Og er det èn ting som ikke oppsummerer dagen i dag så er det overskudd. Snarere underskudd. Klokken 07:41 ringer de og spør om jeg vil være vikar på 1. trinn på ***** skole. Mnei! Trukje det, du! Siden jeg har veddet med Ann-Helen om at vi skulle på skolen i dag, fyll eller ikke, så kunne jeg med respekt å melde ikke holde sengen. Så med ibux og matpakka fra i går som frokost kom jeg med bussen og solen. Å drive med multimodal lyrikkmontasje i bakfylla unner jeg ikke min værste fiende. Men det blir mye komikk med tre lærerstudenter med betongcaps og diktet "Du er vinden" av Olav H. Hauge. Til alt overmål havnet jeg i tillegg på grillen i dag. 6 timer og 3 tonn påskegrill seinere er jeg ENDELIG hjemme. Tornerosesøvn here I come.

Dagens gullkorn:

"Graset er grønnest der du vatner"

"Det e itj rætt, men det e itj feil heller..."

"Prostituerte med unger på slep"

(Sitat Lise Hansen)

Når jeg blir stor med liten skrift

skal jeg bli noe stort. Altså når jeg blir voksen. På papiret er jeg voksen. Men slettes ikke. Akkurat nå er jeg et barn. Et barn som kan kjøre bil, kjøpe alkohol og stemme ved valg. Et barn som vet best selv. Det er mye jeg vet, men uendelig mye mer som jeg ikke vet. Jeg vet ikke hva dette året - eller de neste årene vil bringe. Det er ikke akkurat som om jeg nettopp har mistet snåsa-evnene mine. Jeg har selvfølgelig aldri visst hverken hva morgendagen eller det kommende året vil by på, men jeg har kunnet gjøre relativt kvalifiserte gjetninger. Jeg har visst at jeg til neste år, med all mulig sannsynlighet, vil være student, i Trondheim. Rotvoll har vært et ankerpunkt, som nå så brått (hvor ble 4 år av?) skal rives vekk fra meg. Dette har selvfølgelig vært ei boble. Jeg har vært i flere bobler i løpet av mitt korte liv, og jeg tror jeg kan si at jeg liker bobler. De er trygge. De er varme. Og viktigst; de hindrer uvedkommende i å legge seg borti hvordan jeg lever livet mitt. Hinnen. Forutsigbarheten i mine neste steg stenger ute kritikken. Jeg leste en gang en bok dedikert "to my first believer". Jeg har nok mange som tror mye og mangt om meg. La oss håpe at jeg aldri får innsikt eller kjennskap til så mye av det. Men jeg har også mange som har tro på meg. Nøkkelpersoner har tro på at jeg kommer til å finne meg en mann. De samme menneskene har tro på at jeg kommer til å ta til fornuften. (Dette henger antakelig, i deres øyne, sammen. Når har menn og fornuft vært et naturlig tospann?) Fester lit til at jeg vil slå meg til ro. Flere tror på at jeg innser at Norge er verden stor nok. Noen har til og med tro på at jeg vil flytte livet mitt til hjembygda. Eller i det minste et håp, som ikke er så langt fra tro. Enkelte har tro på at jeg nå er ferdig som student. Atskillige tror på at jeg blir en flott lærer for de kommende 40 år. Vilkåret, ildprøven for trostanker av den typen som fortjener dedikasjoner, er uforbeholdenhet. Den tro som er forbeholdt kravet om at jeg oppfyller troen will not do. Blir som med den lille klausulen som står med lupe-størrelse i forpliktende kontrakter. Den som ingen gidder å lese, men som er der de viktigste innskrenkingene står.

Fagutvalg

Herre min melon. Jeg kan å sjonglere, men bare med risballer. I går kveld, nærmere bestemt kl 00:44 sjekket jeg helt tilfeldigvis studentmailen min. Der lå det jammen en etterlysning av møteinnkallelse til fagutvalgsmøte. Og med respekt for meg selv kunne jeg jo ikke sende ut denne innkallelsen kl 00:44 en mandag...natt? 07:15 samme dag som møtet avholdes er jo langt bedre. Og nå har jeg, mot alle odds, klart å stable dette på beina, med den rette sammensetningen av studenter og representanter fra fagseksjonen. Hurra for det. Virkelig. Pjuh...

snus og kaffe - kaffe og snus

Mja...1. dag i kapellet er snart over. Ja, jeg har en aldri så liten pause nå. Et mentalt avbrekk, en fysisk forflyttning...Det trengs. Selv om jeg har lesesalen (les: kapellet) helt for meg sjøl så innviterer atmosfæren fortsatt til en slik total, og altoppslukende stillhet at det er til å bli svett i hendene av. Svett blir man i midlertid ikke. Jeg aner ikke hvem som har forsket seg frem til at studentenes hjerne har vesentlig bedre pensummottakelighet i rom med deffekt termostat - men so it seems. Det er kaldt, og innimellom må jeg legge hendene mine innimellom sprinklene på varmeovnen for å holde blodomløpet i gang. I dag har jeg vært igjennom en engelsk artikkel om sjangerlære i skolen, en analyse av ordforråd i to tekster skrevet av minoritetselever, en utgreiing om biografisjangerens irrganger og fallgruver med underkategorier, samt et lite sveip innom trender og tendenser i norsk samtidslitteratur. Pust ved punktum.

En liten kommentar til at lesesal og kapell brukes parallellt og synonymt: Dette henspiller ikke på kapell som en kløktig allergori for et høyverdig tempel for studering og pensumkonsipering, men snarere det faktum at lærerskolen til nå ikke har hatt mer enn 6 (!) lesesalplasser. Vi har i over 1 år blitt lovet brakker til dette formål, men de har latt vente på seg. I mangel på effektivitet i besluttningsorganer og byggeplaner så har høgskolen nå revet ut prekestolen og alterringen på skolens kapell. Har lærerskolen et kapell spør du kanskje? Ja, det har vi, for vi befinner oss på historisk, patologisk grunn. Lærerskolen var en gang et beryktet sanatorium for folk med svekkede sjelsevner. Men nå når KRL har ble til RLE, som i sin tur vil bli borte fra grunnpakka i norsklærerutdanning, har skolen funnet det hensiktsmessig å omgjøre kapellet til lesesalplasser. Hele 40 i tallet. Finurlig! Litt lett hoderegning og du vil komme frem til at vi på Rotvoll nå har 46 lesesalplasser fordelt på rundt regnet 700-800 studenter. At jeg allikevel er mutters aleine kan bekrefte myten om den late lærerstudenten, men det er ikke så mange av oss som har eksamen allerede i april. Greit å slippe unna rushet. Sånn sett.

Ellers vil jeg gratulere de som har bursdag i dag med bursdagen;)

100% student

I morgen, den dag, er det på tide å brette opp ermene, spisse blyantene, trykke på play-knappen, sko hesten, kamme luggen og kaste seg over pensum som en tiger i sprang. Det er faktisk nøyaktig 30 dager til eksamen, min siste eksamen på Rotvoll. Den er muntlig. Den er vanskelig. Jeg burde lest. Akkurat nå burde jeg lest. Og nå. Og i stad. Og etterpå.

Hjarteleg velkommen til nyheiter for blinde, svaksynte og folk med regnbuehinnebetenning. Klokka er augeblikkeleg (s)ti. Av og til skal ein spørrje øyret meir enn auget, seies det, og det kan ein gjere rett i, for eg ser ikkje mykje nett no. I sin mors øye er ein kvar bille ei gaselle, og det føles som om det er både biller og gaseller der inne. Eg har vorte råka av ei akutt regnbuehinnebetenning, midt i høgre auge. Det var blink. På gjensyn!

E du hakk, e du skakk?

I dag har vi hatt storkor. Og det er vel få ting som rører mitt stille sinn som et realt barnekor. 60 glade stemmer. På det trinnet jeg har er det ei lærerinne som vel har tråkket skoleparketten siden krigens dager. Og på reportoaret så kom det ei vise som gikk rett hjem hos meg. "E du hakk, e du skakk?" - tekst og melodi fra ei visegruppe fra de herrens glade 70-åra. Kan ikke hele teksten ennå. Men den skal jeg få tak i. Fortsettelse følger.

Holdt på å bære bort en bunke bøker, da følgende samtale fant sted:

- Æ trudd du va sånn fin dame æ.
- Å? Men så fant du ut at det var jeg ikke?
- Ja.
- Hva fant du ut at jeg var da?
- Lærer.

Horisont(al)

Våren leker i buskene, Mc Music 46 er i salg og livet er ikke så værst. Trondheims fortauer er fri for snø, og jeg valgte i dag å ikke gå på bussen på nærmeste busstopp, men å gå to busstopp bortenfor, slik alle treningseksperter anbefaler, bare for å kjenne på asfalten under skoa. I dag har jeg hatt barnefri og tilbrakt dagen med å stirre lengselsfult ut i solskinnet fra Trondheim Folkebibliotek, uten tvil byens mest flerkulturelle sted. Vært i et påkrevd praksismøte, bare sånn for å ha formalitetene i orden, og besøkt min gravide venninne. Sånn for å sjekke at alt er normalt. I anledning vår og fridag tar jeg med en pils og plystrer kveldsmaten, og ser på skrap-tv. Det e itj kvalitets-Tv før main skjæmmes. (sitat "Lykken er").

Ny uke - ny bokstav.

Vikarlærer Christine er inne i gode tider og jeg storkoser meg, til tross for høyt utmattelsesnivå i garderobesettingen. I en uke har jeg nå tasset i ganger, knyttet skolisser og tørket snørr, og prøvd å døtte litt kunnskap inn i troskyldige barnesinn. Etter fredagens suksess hvor jeg lærte kidsa å lage spå, er jeg nå godt i gang med en ny uke med 1.klassinger. Med en hyggelig karakter i GLSM og generell optimisme gyver jeg på bokstaven Yy - som er ukas bokstav. Det skulle imidlertid vise seg at det ikke er så lett å skille mellom bokstavlyden I og Y for de ikke-etnisk-norske-barna. Korr e tunga? Dessuten er det gratis kaffe på lærerværelse, så i siste time er det ikke godt si hvem som er mest hyper - Christine eller 1. klassingene. Jeg er heller ikke mer overarbeidet og utgått som lærer enn at jeg blir glad når neseborene fylles av den klassiske kombinasjonen av ferske, varme kopier fra en summende kopimaskin og svart kaffe. Det er herlig å være på innsida. Alle veit at har du nøkkelknippe - er du konge.

Økonomisk sett kaster jo dette litt av seg. Og det er bra for kassa er bunnskrapt etter kjærlighetsferie med tilhørende kjærlighetsbrudd. Bare forbanna kjedelig at kommunen har en lønningsforsinkelse på en drøy måned. Men men...kommer sikkert godt med da som nå, som alltid. Hver gang.

Pussegummi = hviskelær = latterkick!

O'helga!

Sjelden har vel det å ta helg føltes mer fortjent. O' herlige helg. Det er få ting som kicker igang en fredagsmorgen på samme måte som å knyte 40 par skisko, 40 kids som sier "kainn du trækk over strekke?" Utedag på 1. trinn. I kveld skal vi heve glassene for Hareids store datter - Ann-Helen har fylt år denne uka. Da blir det "Hei og hå for Hareid - laget frå Nord-vest, her på desse kantar e oss aller best" heile veien herfra til evigheten. I den anledning vil jeg få sende en interaktiv virtuell gratulasjonshilsen: Gratulatutten med jøbursjdagen din, Annis! Du er dusk og itte pjusk!

AkkuratT da jeg trodde hijab-bråket var over så er det på'n igjen. Har Jens eller har ikke Jens godkjent forslaget? Jeeeezes! Tidligere måtte regjeringa trekke forslaget om hijab i politiuniformen, et forslag som kunne fungert som et plaster på såret til de religiøse etter at regjeringa for ikke så lenge siden måtte trekke forslaget om et lovforbud mot angrep på religioner, et forslag som kunne fungert som et plaster på såret til de religiøse etter at regjeringa gikk inn for å avskaffe blasfemiparagrafen. Samtidig fikk ikke regjeringa så mye oppmerksomhet som de hadde håpet da de for to uker siden faktisk gav de religiøse et plaster på såret ved å gå inn for at organisasjoner kan få statsstøtte selv om de diskriminerer, så lenge de diskriminerer på en religiøse måte.

Alt dette er selvfølgelig en eneste liten rød 1.hjelpspakke til FrP som vi VEIT profitterer velgere på denne typen islamifiseringsdebatter. Heia valget 09.

To bekymringar mindre

Veit du kva som skjer om ein vert dratt inn i eit svart hol i verdsrommet? Etter å ha hatt 2.trinn idag, så veit eg det. Ein hamnar i dinosaurverda. Til dei som frykter at vi i fremtida ikkje kjem til å fostre fleire av Arve Tellefsen sitt kaliber; dere kan slappe heilt av. Alexander Rybakk har redda oss. Fleire og fleire 7-åringar ser ut til å ville begynne å spele fele.

I'm a survivor

Ja, da har jeg endelig returnert til sivilisasjonen. Eller endelig og endelig. Det er godt å nyte fascilitetene et møblert liv har å tilby. Men det oppstår også en slags fremmedhetsfølelse. Man går fra stillhet, lite folk og her og nå, til bekymringer og tjas og mas - på et blunk. Ikke før har ulla tørka så er hverdagen der igjen med alle sine banale problemer. Helga har gått med til å vaske ull, vaske meg selv etter 6 døgn uten dusj, og å tørke alt som vått har vært. Plukket opp et hett vilmarkstips fra han Monsen sjøl om at å være skitat på tur er det beste botemiddelet mot å fryse. Jeg frøys. Men kanskje ikke så mye som jeg ville ha gjort hvis jeg hadde dusja. Dagene i villmarka gikk med til å holde seg varm og mett. Noe som i og for seg henger sammen. Jeg har til min store forargelse fått en vane med å våkne og måtte inderlig på do midt på natta -når jeg er på tur. Gjør det aldri ellers naturligvis. Og da er det ingen annen bønn enn å krype ut av mitt lune hi og hutre avgårde i stillongs og fotposer. Som et lite plaster på såret fikk jeg oppleve den vakre stjernehimmelen. Som ikke kan ses på samme måte her i byen, det er for mye kunstig lys. Og som jeg nevnte i forrige innlegg så tror jeg ikke det er noe større enn å lette på trykket under milliarder av tindrende stjerner, omgitt av knirkende snø. Med rompa bar i tjue speik. Det er lykke.

I går var det et gledelig gjensyn med min glasspelande venninne i Draup, og vi var på Frikar på samfundet. Kvelden ble fuktig og selv uten hybelbesøk og funkerett ble det en sein natt, som jeg gjør mitt beste for å reparere for og fordøye i dag. I morgen er starten på 2 uker med 80% vikariat som lærer i første klasse. Æ glær mæ.