Status

En helt vanlig mandag er snart over. Jeg har vært på skolen og hatt forelesning om Midtøstens geografi med vår nye foreleser fra Sri Lanka. Og så har jeg og Mari spilt squash. En heller laber omgang for min del - tap i alle tre sett. Deretter trente vi armene. Så antakelig vil jeg ha store problemer både med å knyte sko og påføre mascara tomorrow. Men så stramme, fine overarmer jeg har nå...aiaiai...

Kalenderen viser februar, og det er en sånn måned hvor det er stille før stormen. I dag er det 5 uker til jeg setter meg på flyet til Damaskus. Dagene dit kommer til å svinne henn før jeg vet ordet av det. Ute pisker regnet mot ruta og alt er helt på det jevne. Det er ufyselig å være ute - ganske godt å være inne. Det er tid for fagtekst. Temaet denne gangen er en komparativ analyse av hvorfor Syria og Israel ikke har klart å slutte fred om vannressursene i Jordanelva, mens Israel og Jordan kom til enighet i 1994. Det nærmer seg praksis, på Rosten som sist, på 10.trinn. Slikt knytter det seg alltid traurig planlegging til. Denne gangen er kommunismen og kald krig som står på agendaen, samt vinteraktivitetsuke. Dernest kommer altså turen over alle turer. Oslo-Damaskus-Amman-Oslo. Det er mange som er bekymret. Jeg skal til Midtøsten, noe som de fleste ganske stereotypt forbinder med ørken, olje, sjeikedømmer, og kameler. Ja, og i den senere tid også terrorister, islamistisk fundamentalisme, gater i brann, vilkårlige terrorangrep, krig og uroligheter. Det er jo klart at tanken har streifet meg også. Det er ikke verdens roligeste hjørne. Men for å se på de kalde harde fakta, så har det kun vært ett selvmordsangrep i Israel i 2007, mye pga. den tidligere omtalte muren. Dernest var det angrepet på hotel Serena i Kabul. Og en rekke opptøyer i Pakistan. Men i Syria og Jordan, ingen ting. Det blir litt som å si at du må ikke reise til Norge - for det er krig i Finland. Den største faren for å bli drept i utlandet er og blir i trafikken. Det er ingenting å kimse av, da vi skal tilbringe utallige timer i buss. For de som er glad i meg, anbefales det ikke å sjekke opp trafikksystemet i destinasjonslandene yttligere. Men vil helst gå godt - som Max Manus en gang sa. Og gjør det ikke dèt - er det fint lite noen kan gjøre med det.

Mari har akkurat dratt avgårde på nattevakt - jeg er aleine og sitter og ser på Top Model - mens jeg venter på at klesvasken skal bli ferdig. Det er ganske lavt - men det gir nå likevel en indre varme å høre en skrullete dommer si til en jente med minusrumpe at rumpe "is the new sex accessory". For før, som kjent, plukket de den av og la den i en skuff før de hoppet i høyet.