For de av dere som leser bloggen. Og jeg vet nok at det er en del. Det kommer frem av samtaler jeg har med dere. Og selv om majoriteten av dere, tydeligvis, har bestemt seg for å skumme fløten av dette opplegget - bare nyte og lese...og ikke skrive igjen så mye som en hilsen, så har jeg nå vurdert å gå ut i streik. Det er et drastisk tiltak, jeg er klar over det. Men jeg trenger at dere tilkjennegir dere. Det er ikke flaut å lese Christines blogg. Jeg forsøkte å dra i gang en sangtekst-konkurranse her - men ingen respons. Dere kan rakrygget gå ut i samfunnet etterpå. Det blir mellom meg og dere. Vær så snill - Min oppfordring går nå ut til min lille, eller store - det vil vise seg - leserskare. Bekjenn deres engasjement for at denne bloggen skal fortsette å leve.
Det var dagens skjennepreken. Jeg er ikke sint. Bare bestemt. Sånn.
For de som har fulgt med på Hjelpekorpset på TV2: Vanligvis oppfordrer jeg jo til å bruke statskanalen, NRK, den Norske RiksKringkasting. Nei, ikke for å få valuta for lisensen som betales, men for å støtte opp om kanalen som har fostret generasjoner av nordmenn, i beste Einar Gerhardsen-ånd. Dette er et unntak. Altså; Hjelpekorpset på TV2 med Solveig Kloppen og Helèn Vikstvedt. To bedårende damer. En spalte som har dukket opp der et par ganger har vakt min interesse. Harald Eia's kroppsfilosofi. Jeg synes den har noe viktig å fortelle oss. Trening er ikke gøy. Det skal ikke være gøy heller. Det er vondt, smertefult og forferdelig. Det er følelsen etterpå som er det essensielle. Når du kan gå på fest med en flott kropp og vise deg frem, eller når du kan nyte de beundrende blikk folk gir deg om du skulle komme til å flekse bicepsen i en eller annen sammenheng, eller når du kan sette deg ned å vite at du har spart samfunnet og helsevesenet for noen kroner, ved å holde maskineriet ditt vedlike. Når du synker ned i sofa'n velfortjent. Det er det som er gøy. Og fint. Ikke selve treningen.
Når jeg trener så sier alt inni meg stopp. Det er her selvdisiplinen kommer inn. Selv-DI-SI-PLI-N. Ja! Det er et kjedelig ord. Et stygt ord, som ikke er på moten lengre. Hardt arbeid og gledesløs disiplin. Det er det som får en opp og frem her i verden. Ikke noe annet fjas og jåleri. Motemagasiner, dameblader, manneblader, reklame og treningsstudioer bruker hvert eneste år mange millioner, for ikke å snakke om milliarder, på å overbevise nettopp deg om at trening er gøy. For da får du lyst til å bevege deg, ikke sant? Og så forsøker du...og så oppdager du at "nææhi..dette va'kke no gøy". Man må slutte å selge den løgnen. Prosessen er vond. Trening er vondt. Resultatet er fint. Resultatet er godt. Og det er gledesløs fysisk fostring that get's you there. Ikke noe Kari Jaqueson-gøy. Gråe og triste treningstimer er kroppsforebyggende og kroppsfremmende.
Og til slutt er det viktig å huske på to ting:
1. Du ser fantastisk ut. Kroppen din er praktfull. Du vil neppe forstå dette før din ungdom er over, og du har skrumpet inn til en rosin. Men da vil du skjønne hvor vakker du er akkurat nå. Om 20 år vil se tilbake på fotografier av deg selv og gispe i det du innser akkurat hvor vakker du var.
2. Bruk kroppen din. Nyt den på alle måte du kan. Ikke bekymre deg over den, eller tenk på hva andre synes om den. Den er det flotteste instrumentet du noen gang kommer til å eie.
-Baz Luhrman-
13 kommentarer:
1. Hei, ej lese og ej tilkjennegir mej sjøl. Synst du va overraskande strenge og ej e spent på å sjå kor monge du klare å skræme til å skrive kommentar me ditt meget pedagogiske innlegg. (men det må seiast at ej e heilt einige i det du sei, kommentara e viktig)
2. Songkonkurransen din va et godt tiltak, beklaga at ej ikkje tok mej tid til å skrive ned et svar. Neste gong du lansera en skjult quiz i et innlegg ska ej kome sterkare tilbake.
Jeg bekjenner mitt engasjement for bloggen. Ikke så lenge siden jeg oppdaget den, men er artig det jeg leser, så keep up the good work!
2 personer...ja?..men dette er bra! Ann-Helen og Christine (du er ny her, men hjarteleg velkommen skar du vara) dere er telt, registrert og protokollført. Og jeg takker så hjerteligst:) Litt skummelt å sette en sperregrense...så jeg er like spent som deg, Ann-Helen...om hvor mange det blir...synes du jeg skal sette en frist kanskje?
Tæll mæ å vær så snill! :)
Frist kan slå begge veia, men me tanke på oss so e so spente på kor monge det blir kan det vere greitt å ha en frist å gå ette. Ej e også spent på om ej no som skrivar under et anna namn blir telt to gonga.(nei, ej mistenke ikkje at det e tilfelle me 2xChristine) Time will tell!
Ingvild, du er telt. Da har vi 3. Nei, Rektor Kjøde, om enn litt strengere enn den valige Ann-Helen, blir ikke telt som en ny person. Sorry, chief! Christine med blå strek er meg, undertegnede, innehaver av bloggen, Christine uten blå strek er ei svært hyggelig dame, men altså ikke den Christine du kjenner:)
Det finst altso fleire i ditte landet me namnet christine, jaja sånn kan det gå. Men då he du nok framleis berre 3 ja. Våga du å meddele kor monge du håpa på?
me toooo, men siden je uttrykte min varme for din fantastiske blogg for et par innlegg siden føler je litt at je allerede er telt/talt/tolt..kanskje til og med at je dro igang dette ønske om å se hvor mange lesere du har." Hvor mange kari`er er det egentlig der ute?" En annen ting: en sang konkurranse? hvem sa noe om at det var en sang konkurranse? je leste diktet/sangen og tenkte "det var fint" MEN det kryssa itte engang min konkurranse lystne hjerne at det var en konkurranse, mitt forslag er derfor at du neste gang merke innlegget så lover je "to kick some ass" :)
I følge Statistisk sentralbyrå er det jo en del av oss Christine`r der ute. Spesielt er det mange som er født på midten av 80-tallet.
Det er 5476 kvinner som har Christine som første fornavn.
Det er 4611 kvinner som har Christine som eneste fornavn
Ann-Helen: Nei det våger je itte! Det kan bare ende med katastrofe. Men nå er det fire...jeg er ganske tilfreds med dèt. Men jeg vet at det er flere...
Kari: ja...det var konkurransetid her for et par innlegg siden. Jeg nevnte at vinneren ville få tilsendt en cd i posten. Men det er klart at hvis du bare grov-leser innleggene sånn roughly så...;)
Christine: 4611? Du store...det var ganske mange. Og jeg har til dags dato bare hilst på ei...Nesten godt gjort det!
Jeg hadde ikke hilst på en eneste èn som het Christine (med Ch, vel og merke) før jeg begynte på dyrepleier. Nå er det til gjengjeld tre stk (av 30) som heter Christine i klassen. Pluss at jeg skriver med deg. Så nå er hverdagene egentlig fyllt med Christine.. takke meg til etternavn og nick:)
Ållæit. Jeg har lest omtrent fire av innleggene på denne bloggen. Kasnkje ikke fire hele, men har vært innom noe deromkring. På jakt etter info om alt fra bloggerens personlighet til beretninger om beskyttelse fra potensielt truende trær.
Dette siste besøket her inne ga på mange måter en helt tydelig mersmak, så jeg merker jeg er tilbøyelig til å verve meg inn i søsterskapet.
Får jeg være med i gjengen?
du kommer som reserve sidelinja, men rett inn på det faste spilleroppsettet:) velkommen!
Legg inn en kommentar