I dag har det utenkelige, umulige har skjedd...lykka fortsetter å forfølge meg...Rehehe-ll-iii? Min kjære Nokia, som så standhaftig har stått ved min side i snart tre år avgikk i dag ved drukningsdøden. En åpen vannflaske i sekken, på vei til jobb, og tragedien var et faktum. Hadde det enda vært litt stil over det, som å bli mistet på ravfylla, eller bare sovnet stille inn, mett av dage....men nei. Det er ingen ære og verdighet ved det en gang. Den har vært med meg på jostedalsbreen, i Sahara, mistet og funnet i trondheims snø og slaps, nær-døden-opplevelser over doskåla etter tequila-rav-fylla. Gjennglemt på Brando...without it I've been lost. Men nå er den død. Borte. Ingen signaler R.I.P. Jeg kommer til å savne deg.
Nå oppstår et annet problem. Mens jeg har vært trofast mot min gamle gode Nokia har jo ikke teknologien hatt anstendighet til å stå i ro. Får jeg meg en ny mobil nå så kommer jeg jo ikke til å forstå det spøtt av menyer og funksjona?? herreguuuud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar