La det snø, la det snø, la det snø...

Ut å måke bilen, spa vekk brøytekanter, skrape ruter, komme for seint på jobb...Ja nå gjelder jo ikke dette meg da. Jeg har gangsavstand - mildt sagt - til arbeidsplassen min. Dog, jeg skulle gjerne vært en del av dette bannende fellesskapet av morgentrøtte bilkostere og isskrapere. For ingen ting er vakrere enn vinter'n. Men vi trenger snø snart. Stjerneklart om nettene og nysnø om morgenen og lyden av skritt i kram snø. Ja, jeg lengter. Jeg er lei av gråvær, regntunge skyer og plussgrader. Jeg og klassen har gjort en iherdig innsats for at snøen snart skal komme. Vi har noen oppsparte gymtimer, og de hadde jeg tenkt å bruke i en hel utedag i snøen. Men snøen lar vente på seg. Til tross for at det i hvert eneste vindu på klasserommet, henger flotte snøkrystaller. De er ment for å lokke til seg de ordentlige... Adventstid uten snø er fattig. Det skal glitre i snøkrystaller, fra himmelens høye haller, dekke vært hus og hvert tre. Skogen skal bli hvit på en eneste natt, barna skal lage snømenn, og bygge seg slott i snøland.