Happy hour

Nok en gang har Norge blitt kåret til verdens beste land å leve i. At styrtrike Norge scorer høyt er vel ingen overraskelse, men det er altså fjerde år på rad at vi topper UNDPs liste. Norge kan glede seg over flere tiår med sammenhengende økonomisk vekst (målt i BNP Brutto Nasjonalprodukt). Økt rikdom har imidlertid ikke gjort oss lykkeligere. For mange år siden lanserte professor Johan Galtung begrepet Brutto Nasjonal Lykke. Det gikk ut på at jo flere materielle goder vi får jo lykkeligere blir vi. Men så kommer man til et punkt hvor enda flere goder dreier lykkekurven nedover. Er det der vi er nå? Mye kan tyde på det. Vi lever i en tid der alle skal være lykkelige. Alt skal være fabelaktig, alt skal være som en episode av friends. Man skal ha masse venner, man skal være sosial og blid hele tiden. Men. Verden er ikke sånn. Livet er ikke sånn. Og hvis man går rundt og tror dèt så blir man ulykkelig. Man må ha litt perspektiv på disse tingene. Det er lov å være ulykkelig. Du kan kan ikke være lykkelig 24 timer i døgnet, man må lære seg å leve med at du også er ulykkelig, for hvis du aldri er ulykkelig, så vil du aldri skjønne når du er lykkelig. Det er noe med disse pendelsvingningene som er helt nødvendige for balansen. Den amerikanske psykologiprofessoren Martin Seligman ved University of Pennsylvania er kommet så langt at han tør gi en slags oppskrift på lykken. Verdensomfattende statistikker og en mengde psykologiske undersøkelser fra hele kloden peker nemlig på noen faktorer som forskerne er enige om i større eller mindre grad baner veien for lykken. Forskningen viser at den viktigste enkeltfaktoren i jakten på lykken er genene. Lykken er i høy grad arvelig, og hvis man er født av optimistiske foreldre, er det stor sannsynlighet for at man også selv får en lett og positiv tilværelse. Økonomi, sivil status, religion og utdannelse hadde mye mindre betydning i den sammenhengen. Så: Sørg for å bli født av livsglade foreldre. Finn deretter en ektefelle, en gud, en hjertesak og en masse venner. Da skulle din lykke være gjort.

LYKKEFAKTORER:

Penger:
Betyr lite. Når basisbehovene er dekket har inntekt utover det lite å si for lykkefølelsen.

Utdanning:
Ingen snarvei til lykke. Personer med høy IQ er heller ikke mer lykkelige enn de med lav.

Alder:
Unge personer er ikke spesielt lykkeligere enn eldre. Eldre er faktisk mindre deprimerte. Personer i alderen 30 til 50 år er minst lykkelige.

Ekteskap og kjærlighet:
De som er gift er generelt lykkeligere enn de som er single, og de som har funnet kjærligheten opplever mer lykke. Men her vet ikke forskerne om man blir lykkelig av ekteskapet, eller om de som gifter seg generelt er lykkeligere enn andre.

TV:
På ingen måte lykkebringende. De som ser mer enn tre timer TV hver dag, og da spesielt såpeserier, er mer ulykkelige enn de som bruker mindre tid foran skjermen.

Religiøs tro:
En klart positiv faktor.

Venner og familie:
Den viktigste faktoren. De som rapporterer at de har sterke bånd til venner og familien, og som bruker tid og krefter på dem, er langt lykkeligere enn de som ikke har det slik.

Alkohol:
De som drikker et eller to glass med øl eller vin er lykkeligere enn de som har totalt avhold. Men de som drikker mye mer enn gjennomsnittet er mindre lykkelige.

Jobb:
Svært viktig for lykkefølelsen, og de som har en jobb der de har stor frihet og mulighet til å bestemme over egen hverdag er oftest lykkelige.

Barn:
Synes å ha en negativ effekt på lykkefølelsen. Barnløse er nemlig lykkeligere enn foreldre.

Lykken skal gro, som gresset bak do.