søndag, februar 01, 2009

Sgt. Pepper's lonely hearts club

Livet slamrer med dørene og det føles ut som om jeg er nylig hjerteoperert. Hjerterdronninga er fjernet, men kroppen avviser ikke erstatningsdelen. Frihet. Ekspertene sier at rekonvalenstiden vil bli kortvarig og at jeg kommer til å klare meg fint. Det tror jeg på. Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men den har solgløtt, selv om jeg fremdeles går i svart. Brent barn skyr ilden. Brant far skyter grillen. Brent Kjærlighet avler ikke mer. Faen. Man kan ikke slippe hvis man tror at man faller. Når man slutter å tro på noe så fint er det naturlig å bli lei seg.

Sjøl om ting kommer til å bli bedre enn det er nå, har vært i løpet av det siste året, er i dag, vil det likevel fra nå være et lite sted bare for meg. Det er ikke så fint som det høres ut som. Jeg foretrakk å dele da jeg kunne velge.

Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.

Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, ring en taxi. Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Sam. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.

Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.

På den andre siden av byen har jeg nattpysjen på.

Ingen kommentarer: