Midt oppe i det israelske valget, som mer eller mindre arter seg som en starswars kamp, mellom de onde og ikke fult så onde, tenkte jeg å klargjøre en ting angående jødene og kristne. For hva er egentlig greia med at kristne så velvillig støtter og finansierer jødenes krig mot Palestina, jødene, som jo angivelig drepte Jesus?
Det finnes bibeltro nordmenn som drar til Israel for å plante vinranker der Bibelen angir at det en gang var vinranker. De støtter ulovlige bosettere fordi de ikke kan bli frelst før Israel har samme grenser som på Kong Davids tid. Noen melder seg til tjeneste i det israelske forsvaret, andre gir store deler av lønna si for å hjelpe bosettere. Det mener Jesus bare kan komme tilbake om Israel blir slik det en gang var. For kristne fikk opprettelsen av Israel i 1948 særlig stor betydning. De mente dette var en oppfyllelse av profetiet i Bibelen om at jødene skal vende tilbake til Det hellige land. De kunne «bevise» at Bibelen hadde rett. De begynte å vente på Jesu gjenkomst.
Alle kristne mener at Bibelen har profetier som sier noe om framtida. Evangeliske kristne, representert av Pinsemenigheten og misjonsforbundet tror rundt halvparten av profetiene i Det gamle testamentet ble oppfylt da Jesus kom. Det som gjenstår av spådommer skal oppfylles i det de kaller endetiden, tiden da Jesus skal komme tilbake.
Støtten til Israel handler om egen frelse, ikke om jødenes ve og vel. Bibelen sier at Jesus vil komme tilbake når tempelet i Jerusalem, som ble revet i år 70 e.Kr, er gjenoppbygget. Klippemoskeen står her i dag. Jødene er Guds utvalgte folk, men i den overveiende sekulære staten Israel er ikke det et stor tema. Det er de bokstavtro kristne som er mest opptatt av denne gammeltestamentlige forestillingen. Det fører til en oppvurdering av alt som er israelsk og jødisk. Dette fører også til noen paradokser. At Israel for eksempel har en liberal homolovgivning, er problematisk. Men ifølge Bibelen oppfatter de bokstavtro at Israel må forsvares, uansett.De mener for eksempel at det ikke finnes kriminelle i Israel, de kriminelle er i tilfelle arabere. Det samme gjelder prostituerte. Et annet utstrakt syn er at det ikke finnes banneord på hebraisk.
Til tross for at jødene opphøyes, kommer de ifølge de evangeliske til å velge feil når den etterlengtede dommedag er her. Ifølge noen predikanters syn vil de fleste av dem dø i den store dommedagskrigen. Slik må det være, selv om alle kanskje ikke skulle ønske det, for Bibelen skal leses bokstavlig. Man må skille mellom den fantiske israelvennligheten og sympati med jødene.
Før staten Israel ble opprettet intervjuet Vårt Land en representant for Israelmisjonen. Vedkommende sa at Holocaust var Guds straffedom over jødene fordi de drepte Jesus. Et par år etter var tonen fullstendig forandret i de lavkirkelige miljøene i Norge. Pinsevenner og andre kristenorganisasjoner ble ekstremt Israel-vennlige.
Palestinerne kan imidlertid forsinke Jesu tilbakekomst. En rekke vrangforestillinger om folkegruppen er derfor utbredt blant dispensjonalister, som for eksempel kan påstå at palestinske barn oppdras for å være blink for israelske soldater for å nøre opp under Israel-hat.
De aller fleste kristne i verden er allikevel ikke dispensjonalister. Hva gjør andre kristne til Israelvenner?
Siv Jensen på Bibelmøte...
En umiddelbar sympati med det jødiske folk har vært ganske utbredt. Det handler om en mer allmenn følelse av at det som skjedde i 1948 kan ha å gjøre med ord i Det nye testamentet om en kollektiv omvendelse av Israels folk til å tro på Jesus, og da særlig kapittel 11 i Romerbrevet. Dessuten gjør andre faktorer seg gjeldende, og her kan man til en viss grad parallellføre de kristne i Norge og arbeiderbevegelsen. Det kulturelle fellesskapet mellom norsk lekmannskristendom og arbeiderbevegelsen har vært betydelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar