Grattulatutten for meg, og litt for Barack...

I dag er det min tur til å feire at det begynner å bli lenge siden at jeg ble født. For 24 år siden tok Dr. Døssland imot meg. 5. november i 1984 kl 22:15 ble jeg et selvstendig individ, med rompa først. Snakk om å vise finger'n til verden. Jeg har levd en stund nå, men det er mye leving igjen. Jeg får si som langrennssprinter'n Eldar Rønning - "Ett år eldre - ett år bedre!" Jeg kan egentlig ikke huske at min iver og entusiasme har nådd de helt store høydene på min egen bursdag, men så fant jeg dette bildet i min fødselsdagsbok (du vet en sånn klassisk rosa, siden jeg var et jentebarn, som det står om alt det "første" jeg har gjort) som kan tyde på noe annet. Jeg var en matglad unge, så det kan være kakebordet som utløste det breie gliset, men jeg tror jeg likte å feire bursdag. Egentlig skulle jeg ønske at noen fortsatte med å fylle ut den rosa boka. Det kunne blitt flere bind. Mitt første kyss, min første møte med alkohol, med påfølgende fylleangst, min første selvangivelse, min første kjæreste, min første samboer, mitt første år som student, min første flytur, mitt første gynekologtime, etc. Ikke noe for de store forlagene kanskje, men...




Er det snart på tide å benekte all tiltale som "jente" og konsekvent gå inn for å kalle alle jevnaldrende kvinner og menn?

Bursdagsfeiringen går for seg i trivialitetenes navn. Jeg håper på pakke i posten. Også har det allerede tikket inn mange koselige gratulasjoner. Tusen takk alle i hop. Og så skal jeg og min utkårede spise ute. Så alt i alt - ikke så alt for ille.

I tillegg er det et litt historisk sus over dagen, USA har fått sin første svarte president. Og det er med den største glede at G.W.BUSHs dager nå er talte...