Hjerneføde

I natt har jeg våknet jevnlig hver hele time, gjennomsvett og panisk. Det dreide seg selvfølgelig om en litt ugunstig eksamenssituasjon, hvor jeg ikke skjønte spøtt av oppgaven. Det kan bare bety en ting: Eksamensnervene er her! (Ihvertfall i underbevisstheten) Velkommen skal dere være. Allikevel har jeg fortsatt en lyseblå tiltro til at dersom leseplaner følges så slavisk som det lar seg gjøre, og hvis jeg har sol og medvind og spiser nok babybell på, og i forkant av, eksamen, så skal dette gå veldig fint. Babybell (som i osten, med dette fascinerende røde vokstrekket utenpå - enorm underholdningsverdi) har jeg nemlig lest at skal være prestasjonsfremmende. Jeg kan personlig stå inne for at denne osten fungerer som et slags doping, da en dags ukonsentrert lesing på norskpensum i møllenbergparken, og skralle forkunnskaper i nynorsk, gav beste karakter på norskeksamen i fjor. Og da spiste jeg 6 slike oster under eksamen. Den gode leserytmen - som jeg gjerne finner ganske tidlig om morgenen, gjerne mellom 8 og 11, den ble effektivt avbrutt av en nærmere 2(!!!) timers brannøvelse på skolen. Det var fint vær - så hell i uhell kan man si. Men det gjorde sitt til at rytmen forsvant. Nå er lesingen atter en gang sponset av Friele og kjemisk fremstilt selvdisiplin.

Jeg bor i fjerde etasje, jeg har ei bra dame, jeg har aldri ligget på sykehus, jeg (eller fruen har midlertidig kausjonert) har nettopp bestilt meg tur til Santorini, og snart - snart skal jeg gå i gang og lese Synnøve Skjongs udødelige klassiker; GLSM - grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring - en gang til.