Å flagge med grunnloven...

På vei til skolen i dag syklet jeg forbi ei jente i hijab og russedrakt med et stort norsk flagg på brystet. Hun tok seg en røyk mens hun strente avgårde. Så langt den mest treffende kommentaren til årets store 17. mai debatt - om hvilket flagg det sømmer seg å flagge med på grunnlovsdagen.

Den flerkulturelle refleksen har vært å le beskjemmet av nye landsmenn i hovedstadens 17. maikomite, som roper "Horra!!", og som tar nasjonalfølelsen sin så høytidelig at de vil legge bånd på ytringsfriheten. Kort sagt: La folk vifte med det flagget de vil. Først deretter kommer formaningen: Det er grunnloven vi feirer, ikke flagget, og grunnlovens kjerne finnes i §100: Ytringsfrihet bør finne sted. Det er ikke i grunnlovens ånd å nekte noen å velge et annet flagg...men det er søtt av dere å velge det norske. Burde ikke da hardkokte EU-forkjempere få lov til å vifte med EU-flagget f.eks? Løst snakk om ytringsfriheten kan per i dag snakke en hver debatt av sporet. Jeg skal ikke melde meg på i konkurransen med å gjette hva Wergeland hadde ment, bare nøye meg med å si at offentligheten i dag er oversvømt av ytringer grunnlovsfedrene aldri hadde tolerert. Mye er veldig annerledes, men ett hvert barn vet at livet fortsatt består av mange situasjoner hvor ytringsfriheten er begrenset, og at det ikke først og fremst er den vi feirer 17. mai. Den dagen er ytringene stort sett lagt i konvensjonenes lenker.

Var Norge mektigere ville vi hatt militærparader, i stedet ble det barnetog på oss: Vi ere en nation vi med. At nasjonen har forandret seg, forandrer ikke på det. Selv om vi ikke feirer flagget, feirer de av oss som gidder det med flagget: på stangen, i knapphullet, eller på russedrakten. Hvorvidt vi gjør det, og hvordan vi gjør det er opp til den enkelte. Men selv om integrasjonskraften skulle være sterkere i russedrakten enn i flagget, toner vi ikke andre flagg, med mindre poenget er å markere at vi ikke tilhører det norske fellesskapet. Det er det visst snart bare innvandrere som forstår. De gjennomskuer retorikken om at alle flagg er like gode, alle historier like relevante, som en feiring av et hyklersk selvbilde.

Alle som har havnet på feil side av tribunen på en fotballkamp kjenner reglene. 17. mai er hjemmekamp. Hei på det riktige laget, eller ta konsekvensene. Og la det være helt klart: Ordfører Fabian Stang kommer ikke til unnsetning.