Jeg står i fare for å bli både solbrent og forfrossen om dagen. Våren får meg til å svette under jakka og fryse når jeg tar den av. Det er helt ok, for jeg har sol i fjeset og himmelen er knallblå og høyt oppe og verdens fineste venner. Bakken er fersk og fuktig. Det gror. Hele mikrouniverset, som vi har skapt oss her oppe, i ly av snøen og utrolige temperaturmålinger av den negative typen, er nå blitt et stort varmt kattedyr jeg kan krype inntil og nyte i laaange drag. Skolegården er fylt av svingende balltrer, på en ikke voldelig måte, hoppestrikker, og våryre unger. Jeg har bestemt meg for å kjøre knallhard linje og ikke gi etter for slåballpresset. Men det er neimen ikke lett når den bare asfalten lokker.
April er en måned for avgjørelser. Årets viktigste avgjørelse er allerede tatt. Og i dag. Ja, i dag har jeg fått meg jobb. Det fine er at jeg kan ta avgjørelsen på basis av "hva jeg har lyst til". Jeg har god tid. Jeg skal bli en gammel dame, og har tid til tusen ting jeg ikke har kommet på at jeg har lyst til å gjøre ennå. Nå har jeg snart bodd 10 måneder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Og nå skal jeg bo der jeg ikke trodde jeg skulle bo. Os-lo. Og sannsynligvis vil jeg allikevel minnes dette strabasiøse året som ett av mine aller beste. No regrets. Jeg har hodet fullt av musikk selv når jeg ikke har spotify på øret. Jeg sprudler over av våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar