"Det gjelder å ha mot til å være den man er. Og ikke miste motet fordi man er den man er."
Etter å ha arbeidet intenst og godt med et naturfagsprosjekt i godt og vell halvannen time, hadde jeg egentlig ikke noe plan for den siste halvtimen. Og da dukket det opp. Ett av disse magiske små, vidunderlige, men akk så sjeldne øyeblikkene. Et slikt øyeblikk som får en til å løfte blikket litt og se forbi grinete foreldre, vurderingssamtaler, rettebunker, den manglende disiplinen og de håpløse konfliktene over en tørr appelsin. Det er kanskje bare i disse stundene at jeg, som lærer, faktisk møter elevene, slik jeg skrev om i alle ped. oppgavene på lærerskolen.
I ett hjørne av klasserommet pågikk det en livlig debatt om tv-serien "Jentene på Toten". Begrepene bifil, transe, og homo suste rundt over en lav sko. Og forklaringene ble mer og mer vidløftige. Så jeg tenkte at "Grett!" - dere skal få lov å spørre og jeg skal, etter beste evne, svare det jeg er god for. Jeg skjønner at de lurer. Til forskjell fra da jeg var på deres alder verserer det jo nå en hel bråte med begreper man skal skille fra hverandre, eller som brukes om hverandre. Skeiv, homo, lesbe, homofil, homoseksuell, bifil, biseksuell, transe, tvekjønnet, pedofil. Det er summa summarum viktig å holde tunga rett i munnen. Voksenverdenen, som de på mange måter bare har et sugerørs tilgang til, anvender jo disse ordene. Hele tiden. Noen riktig, andre feilaktig. Tro ikke at de ikke får med seg at "her dreier det seg om noe spennende". Jeg tviler på at noen setter seg ned og faktisk forklarer. Så ble det spørretimen på Stortinget da. Siste halvtimen. Jeg gjorde rede for noen av disse ordene som de ikke forstod. Men så var det så mange ting som var så innmari flaut å spørre om da serru. Så da ble det lapper. På de fleste av lappene stod det "Hvordan har man sex?" Jeg aktet imidlertid ikke å dra inn detaljene om bien og blomsten, og henviste videre til Juntafil og SUSS. De får værsågo å benytte seg av gratis folkeopplysning de som andre. Det får være måte på hva som skal formidles fra kateteret. Men så kom det på en søt liten lapp: "Hvordan er det egentlig å være homo?".
Det er noen ganger vanskelig å skille mellom profesjonell og personlig i slike sammenhenger. Men jeg har tenkt som så at dette er kanskje første og siste gang disse troskyldige har en lys levende, dønn homo, lærer stående foran seg - klar til å svare på ting de faktisk går rundt og lurer på. Så da får det heller stå til med profesjonaliteta. En skal komme langt med kjærlighet og ærlighet. Det er ganske normalt å være homo. Og ganske fint å være homo lærer med en gjeng som omfavner en for akkurat den man er;
En hånd i været: - Var du nervøs da du skulle si det til oss?
Jeg: -Ja, jo.. jeg var vel litt nervøs. Dere er jo min aller første klasse, og jeg hadde aldri fortalt det til en klasse før. Så jeg kunne jo ikke vite helt sikkert hvordan dere ville reagere. Men så var det jo også derfor jeg ventet til vi ble ordentlig kjent.
En elev: - Jeg husker bare hvordan det ble helt stille...
En annen: - Jeg bryr meg ikke jeg!
Den første hånda i været: - Jeg synes du var modig, jeg.
6 kommentarer:
For et gossint blogginnlegg. Je syns alldeles je hørte dom :D
Til å ta & føle på. Spenningen i klassen.
Flink du, Christine!
..og jeg tror ikke jeg pusta gjennomm innlegget ditt. Du skriver så godt!
Så flink du er til å skrive Christine! moro å lese=)
Som vanlig et finfint blogginnelgg, MEN jeg reagerer på en liten del av det:
"Til forskjell fra da jeg var på deres alder verserer det jo nå en hel bråte med begreper man skal skille fra hverandre, eller som brukes om hverandre. Skeiv, homo, lesbe, homofil, homoseksuell, bifil, biseksuell, transe, tvekjønnet, pedofil"
Jeg syns overhodet ikke pedofilibegrepet har noe å gjøre i en slik begrepssammenheng. Det handler om noe heelt annet enn skeivhet, og både kriminelt og forkastelig - i motsetning skeivhet som handler om kjærlighet og gode ting.
Ikke ment som en surmaga kommentar, men du vet hvor viktig dette er for meg! ;-)
Christine: Jeg er fullstendig enig i dine invendinger, og det reflekterer ikke min holdning. Jeg har mer enn èn gang latt meg provosere av avisenes inkonsekvente blanding av homofil og pedofil, overgrep, sex med mindreårige, i ei hellig suppe i den siste tids katolske skandaler. Men desverre er pedofili også et fil-ord som elevene bruker, og hører bli brukt i media. Og som er like meningsfullt, eller meningsløst som et hvilket som helst annen fil. De fleste elevene visste ikke at pedofili dreier seg om overgrep mot barn. Like lite som de er helt inneforstått med at homofili handler om kjærlighet. Derav begrepsbruken. Misvisende - kanskje. Men gjennomtenkt - ja.
Silje: Som du kan se av tittelen på bloggen så gjelder det å ta et magadrag, innimellom ;)
Mari: Det var trivelig at du leser :) Takk!
Legg inn en kommentar