Høststormene rufser til håret og det er en større og større logikk i å høre på Evert Taube eller Vidar Sandbeck og trekke seg tilbake med tekoppen. Av og til fristes jeg til å investere en drøy femtilapp i blader som handler om kropp og klær og helse og alt det andre de som lager blader tror at kvinner vil ha. Som oftest klarer jeg å la være å lokke av Pia Tjelta eller andre glansbildekvinner, men andre ganger skal jeg ærlig innrømme at salgstriksene går rett hjem. Særlig på dager det frister å være akkurat Pia Tjelta fremfor meg selv. Men hver gang så er leseopplevelsen like hul. Kanskje med unntak av Pernille Sørensens petit i Henne. De synes jeg som oftes er ganske festlige.
Bladene tar jo alltid opp alle mulige slags problemer. Jeg vil anta at det er meningen at dette skal være noe man kan kjenne seg igjen i, og kanskje få noen svar. Selv har jeg aldri klart å se likheten mellom et forhold og ei bolleoppskrift - lufta kan selvfølgelig gå ut av begge, både gjærdeigen og lidenskapen, men hvis det hadde vært noe "1-2-3 - Æ kainn bake!" over parforhold, hadde det vel gitt utslag på skillsmissestatestikken by now. Hjemmet kom tross alt ut allerede på slutten av 1800-tallet eller noe. Problemene de skriver om er så små at det blir innlysende at det største problemet i grunnen er at verken de som skriver eller leserne er klar over hvor små problemer de har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar