Vask sjæl

- og ikke stjæl, og ikke jug. For deg sjøl. 

Det er kjedelig å vaske. Å tørke vekk hvite prikker fra speilet på badet, å koste vekk møkka i do, å holde hybelkaninene i sjakk. Alt sammen er kjempekjedelig. Samtidig som det går til helvete med norsk oljetilsølt økonomi, så er det en bransje som fyker rett i taket: vaskebransjen. Statens institutt for forbruksforskning forteller at 11 %, altså ca 50 000 voksne mennesker, synes at egen tid er mer verdifull enn tiden til den polske vaskehjelpen som tilbyr grønnsåpelukt på fredag ettermiddag, til den nette sum  av 180 kroner i timen. Det er bare ti kroner mer enn tarifffestet minstelønn. Av de som har mer enn en million i samlet inntekt er det 32% som velger å sette bort dritten til andre. 

(Jeg orker ikke gå inn på ideen om at det er fint at det skapes jobber. Det har aldri vært bra for noe samfunn at det skaper seg en underbetalt underklasse, - working poor, på siden av arbeidslivets regler. Det er bare 1,5 % av vaskearbeidet som tilhører det hvite markedet. Hadde alle som oppgir at de betaler for vask i hjemmet, også betalt skatt, ville omsetningen vært 6,6 milliarder. Det tilsvarer 10 600 årsverk. Så ikke kom her med arbeidsplasser. Ikke bare unndrar du deg kjedelig arbeid, du undergraver et rettferdig arbeidsliv, og snylter på staten). 

Hovedårsak til anskaffelsen oppgis å være "husfreden". To voksne menneskene som bor sammen, og for all del, sikkert har en hektisk hverdag gående, velger å løse problemet med å kjøpe seg ut av det. En kjempesolid lekse å lære den oppvoksende generasjon! - Nei, men vi får mer tid til hverandre og barna, svarer de. Det tror jeg ingenting på. Tidsbruksundersøkelser viser at kvinner bruker 17 timer mindre på husarbeid i uka enn vi gjorde på 1970-tallet. Likevel bruker kvinner dobbelt så mye tid på husarbeid som menn. 2 timer hver dag. Så den likestillingen kvinnene hevder å vinne ved å løse vaskingen med å sette det bort, gjør oss altså ikke mer likestilte. I stedet for å tvinge de udugelige mannfolka til å ta sin skjerv, har vi gitt opp og lar andre kvinner skrubbe kummen med Jif. Det krangles kanskje litt mindre rundt om i de tusen hjem når diskusjonen om hvem sin tid som er mest verdifull, kan legges død. Man beslutter bare at begges tid er mer verdifull enn Ana Maria fra Latvia sin. Saken løst. 

Så, brukes den tiden man så "får" til å være mer sammen? Nei, den gjør ikke det. Fra 1990 til 2010 har det vært en nedgang i tiden som brukes til sosialt samvær som hovedaktivitet per døgn. Det er færre som besøker slektninger, naboer og venner, og færre har samtaler med hverandre. Nedgangen i sosialt samvær gjelder alle aldersgrupper. Så her er det ingen som får mer tid sammen. Den tiden brukes på jobben, og til å trene, og den brukes til skjerm. 

Er det ikke sunt å vise for barna at voksenlivet har sine plikter, - at livet ikke bare er lek og gøy? Og jeg kan ikke tenke meg mer verdifull tid tilbrakt enn å gjøre noe kjedelig sammen. Kanskje det til og med hadde vært fristende å ha en gøyal samtale, mens man utfører den kjedelige jobben? Det provoserer meg at folk blir provosert over at jeg mener at de skal vaske selv. I lunsjen er du et romvesen for å mene at det er det naturligste i verden. Og ja, jeg bor alene. Og nei, jeg har ikke barn. Men jeg skal vaske den dritten jeg produserer til den dagen jeg dauer. Med eller uten kone, med eller uten en ungeflokk. Det er det minste jeg kan gjøre. 

Vi får jo da fire timer til husarbeid, vi da, som er to kvinner. Så det er litt urettferdig, sikkert.