Nekter å avslutte campingsessongen...

...på tross av regnværet. Seint onsdagkveld skvatt a mor i godstolen, da nyheten om at ei kvige, med pappa sitt øremerke på, fløyg rundt med en klappstol på hodet, uti åsen. Klappstolen skulle være i tre, og av den gamle typen. Til tross for at det er en tragedie for kviga sjøl, hu får jo verken i seg vått eller tørt med denne stolen hengende rundt halsen, så kan man ikke annet enn å le av bildet som dukker opp i hodet. Til all ulykke så har kviga heller ingen bjelle, for den har a mistet. Sannsynligvis har hun lusket rundt en hyttevegg, hvor det grønneste gresset har spiret frem under klappstolen. Etter vitners beskrivelser så er kviga mager, og fryktelig sky. Stakkars vesle, hu er sikkert vettskremt. Telefonene har strømmet inn med omtanke, og kollegaer av pappe (bønder) som vil hjelpe. Kviga er sist sett av ei dame, uti vegen, men det var selvsagt kvelden i forveien. Sannsynlig at kviga står på samma plassen 12 timer seinere. Guri malla som folk er snartenkte. Dramatikken fortsetter. Hvis kviga ikke har dukket opp innen onsdag, blir det manngard.