Dagen i dag har jeg tilbragt sammen med mine respektive besteforeldre, 4 av slaget. Jeg er kvalm på vafler, og høy på kaffe. Men jeg kunne sikkert dytta ned noen plater til, med sæterrømme og sukker, bare for å få noen timer til i deres verden. Det er ikke så ofte de 4 møtes, men når de gjør det, får jeg som 3. generasjon glimtvise innblikk i en svunnen tid. Det er på-tår, bæssmorknupp, og kolbutwist. Som språkentusiast burde jeg hatt med notatblokk, det hagler med snart utdødde godbiter. Jeg må få sitere mormor på følgende: "Je lik itte å vara så fin je vøttø, er mer slikk sportI". Hva de sitter inne med om kunnskaper og historier om folk og fe, stort og smått, stedsnavn, giftemål, jintenavn, årstall og begivenheter som har foregått her på bygda i uminnelige tider. "Den gongen det brænn oppå Klaustad, vart'n stoppe på Ower'n, så fækk'n låne en sykkel". Så spennende det høres ut. Å ha levd da. Det er juletrefester, loffere, "under krigen", "skomakerstuggun", "slikk det har vørti meg fortælt" og mye mellom linjene. Det sies nok mye som går meg hus forbi. Jeg studerer mine forfedre og mødre, studerer hver rynke, linjene i ansiktene deres, hver eneste en kan spores tilbake til levd liv. Skulle ønske jeg kjente dem på et tidligere tidspunkt. Og så tenker jeg på at det blir tomt når de blir borte og julesangen; "tider skal komme, tider skal henrulle, slekter skal følge slekters gang". Heldig er jeg som har alle fire, og som får ta del i min egen forhistorie fra tid til annen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar