Sisters are doing it for themself!

En helt gjennomsnittlig mandag i mai, med klassisk skiftende trondheimsvær. Hengt på kapellet i hele dag, og FAKTISK fått begynt på den helsikkes oppgaven. Tok 16:10 bussen hjem til Susanne for å møte gjengen, for middag og spill. Men først tok vi turen til Clas Olhson for å kjøpe slange til dekket til sykkelen til Susanne, som hun ponga på vei til Ila lørdagkveld. Pssssssjjj...var det ikke sånn, Susie? Etter litt rådføring med betjeningen fant vi riktig slange. Etter remas kvalende middagsvalg, var det rett hjem og mekke sykkel. Etter at Susanne fant ut at ventilen ikke skulle gjennom gummidekket, og vi fikk erstattet de to spiseskjeene med skikkelig verktøy klarte vi å få trøkt på plass det som skulle på plass. At vi måtte demontere fremre bremsekloss, i den grad at den nå ikke funker, må anses som detaljer. Sykkelen har atter to hjul - selv om jeg tror Susanne går med en konstant frykt for at hjulet bare skal ramle av. Susanne - vi festa det riktig. Det sitter. Med svetteperler i panna og olje på henda ble jeg og Susanne kalt inn av husmødrene Line og Ann-Helen. Da var det duket for en bedre middag med Chili con carne. Og så spill. Som det ble uavgjort i. Og det var greit - for da ble ingen sure. Ka du tru? Var det skinnklær som ble gravd opp i Vestby-funnet, Susanne? Kvelden ble avsluttet fordi Ann-Helen skulle hjem og se paradise hotel. Her hjemme har det vært oppvaskmøte. Og jeg håper inderlig at vedkommende nå har skjønt at å vaske kjøkkenet innebærer å faktisk vaske kjøkkenet. Så lenge det er liv er det håp. Jeg har oppdratt en sjimpanse før, så jeg kan godt oppdra en til. Mandag har vært en fin start på uka. I morgen er det tirsdag.