Hjelp - vi er blitt mødre...

Seint i går kveld, i det kjæresten skulle kjøre avgårde på jobb, oppdaget hun en fuglunge utenfor blokka vår. Den lå på ryggen og kavet og så ut til å ikke komme seg på føttene. Sporenstraks ringte kjæresten meg, som nettopp var kommet hjem fra jobb og hadde gått i gang med middag. Jeg gikk ut, med en plastpose på hånda, og vippet stakkaren på beina. Da begynte den resolutt å kave med vingene. Og pipe enda mer. Jeg hadde selvfølgelig ikke hjerte til å gjøre slutt på lidelsen, og selv om jeg gjentatte ganger sa til meg selv at dette er håpløst, naturens orden osv. tok jeg den med opp. Jeg la den forsiktig i en iseske, og forsøkte etter beste evne å innrede et hjem av avispapir. Den lille fuglen har grå føtter, grått nebb og er spettete brun og grå i fjøra. Vår innskytelse var at det var en måke, men klarte ikke helt å få det til å stemme med hekketida. Måkeungene vi har sett i området har jo allerede blitt store måker. Men jeg antar at det er en sjøfugl, og dermed en rovfugl - som spiser oppgulpet meitemark og insekter, ergo har jeg lite å bidra med på næringsfronten. Jeg bestemte meg for å se om den overlevde natta. Hvis den gjorde det, skulle jeg gjøre en mer helhjertet innsats, hvis ikke var det guds vilje. Nå har det imidlertid vist seg at denne lille fuglen er en fighter - og ligger nå og sover i det lille hjemmet sitt. Like levende som i går kveld. Hvis det er en måke har vi besluttet å sette den ut i skogen for å dø - som ekte stemødre som hater sine stebarn. For vi liker ikke måker og vil ikke ha flere. Men hvis det er en annen slags fugl - så blir vi pent nødt å gå inn i morsrollen med større tyngde. Jeg jobber med å finne et brukbart fugleatlas.