Mandag 31.03 var en bedriten dag. Våknet etter relativt fuktig, men ikke så sen kveld på Palmyra Pancakehouse. Det gikk i øl og pipe. Det ble mye bussing tirsdagen, i vår doning "Honey moon", og varm buss har aldri hvert noe medisin mot bakrus. I tillegg fikk jeg bekreftet mine mistanker om at ukerød var underveis, og da tampongene lå igjen i bagasjen i Damaskus var gode råd dyre. Men jeg tenkte at jeg får ta det som en kvinne. Etter å ha tråkket halve Hama rundt, noe som på ingen måte var en trivelig by å tråkke rundt i, fant jeg det lokale Pharmasy. "Hello, do you have tampax?" var det beste jeg klarte å si. Tenkt lenge på den! "Excuse me, don't understand" - "Ehm...you know, the thing women use when they once a month..." "Oh, women tissue?" - "Yeah...I suppose" - "Okey, we have kenox" (henter frem en eske fra øverste hylle, halveis bak babybleiene) "500 pund" Smilte skeivt, betalte, stappet sakene i veska og gikk. Kenox - den lokale friheten i en relativt stor eske, var noen patronlignende installeringssaker, på størrelse med langefingeren min og relativt dårlig tetthet i bomullen. Men de gjorde nytten.
Hama, byen vi var i, litt nord for Homs, litt nord for Damaskus, var ikke noe å skrive hjem om. Vannhjulene var store, men ute av drift pga lite regn i den siste perioden. Dessuten luktet hele byen kloakk. Noe Morten, etter 3 pils klarte å melde fra om til guiden vår, Rachman (også kjent som Rockman) da Rockman siste kvelden fortalte at han morgenen etter skulle motta en ny gruppe i Damaskus, som skulle gjennom samme rundtreise som oss. Hvorpå Morten repliserer: "Don't go to Hama - it smells like shit!". Uansett: Hama gav meg litt samme følelsen som Marianne i "Tatt av kvinnen": "Kjenner du det ikke? - at vi ikke er ønsket her?". Hama er en konservativ muslimsk by. Den 2. februar 1982 bombet den syriske hæren byen Hama for å kvele et opprør av det muslimske brorskapet. Før angrepet beordret den syriske regjeringen at byen skulle overgi seg og advarte mot at de som ble igjen i byen ville bli betraktet som opprørere. Mange av byens innbyggere flyktet fra Hama mens tanks og tropper beveget seg inn mot byens utkanter for å starte beleiringen. I sentrum av byen møtte militæret hard motstand, men etter tre uker med intens artelleri-beskytning kunne de ta seg igjennom barikadene. De overlevende ble arrestert og utsatt for tortur og massehenrettelser, noe som er kjent som Hama-massakren. Kanskje er det dette som preger byen fremdeles. Stemningen var ihvertfall uhyggelig. Kvinnene her var tildekket i langt større grad enn stedene vi ellers besøkte. Kvelden i Hama endte ihvertfall med tidlig seng, leste litt guidebok, syntes synd på meg selv og savnet Mari besatt.
Apropo Homs, det er den byen i Syria hvor resten av befolkningen har vitser om. Litt sånn som vi har svenske-vitser, så har de Homs-vitser...eller homse-vitser på norsk. Ha ha. En vits jeg husker er om den gangen presidenten skulle komme til Homs, så ringte en av kommandantene i militæret i Syria til representanten som hadde ansvar for presidentens mottakelse. Kommandanten understreket at byen skulle se bra ut og så videre, men det aller viktigste var at da presidenten gikk ut av bilen skulle det avfyres 21 skudd. Da tenkte representanten i Homs seg om om spurte: "Men hva hvis jeg treffer på første da?" Morrosamt ja?
Henrik blir borte bak en lokal tåkeansamling
Klokketårnet i Hama, rett utenfor hotellet vårt
Veldig overrasket var vi alle over den enorme fysiske kontakten menn kunne ha, både i Syria og Jordan. Offisielt finnes det ikke homofili i noen av landene. Men overalt gikk menn og leide hender, eller arm i arm. De fikk som kjærestepar, med flettede hender til og med.
Christine på hotellrom på Cairo Hotel, 21:00 - savner Mari som besatt.
Klokketårnet i Hama, rett utenfor hotellet vårt
Veldig overrasket var vi alle over den enorme fysiske kontakten menn kunne ha, både i Syria og Jordan. Offisielt finnes det ikke homofili i noen av landene. Men overalt gikk menn og leide hender, eller arm i arm. De fikk som kjærestepar, med flettede hender til og med.
Christine på hotellrom på Cairo Hotel, 21:00 - savner Mari som besatt.
Dette skiltet hang utenfor det lokale badet i Hama. I tillegg til dårlig engelsk, så legg merke til tidspunktene for kvinner og menn. Menn kan bade mellom 8-12, deretter kan kvinnene bade mellom 12 og 6, men fordi kvinner er så skitne/urene så er det satt av en time til å "vaske ut" etter kvinnene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar